Reagerer på kuttforslag: - Disse og vil få et vesentlig mye verre li
Pål Schreiner Mathisen med skarp kritikk til forslaget i Helse Nord.
Helse Nord kan komme til å kutte døgnenheten på Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms på Storslett i Nordreisa. Det fremkommer i et utkast etter et utvidet ledermøte i helseforetaket i midten av oktober.
I februar ble det kjent at Helse Nord går med enorme underskudd, og at de blant annet ber UNN kutte hele 435 millioner kroner bare i 2023.
Omstillingsarbeidet er i gang i fem arbeidsgrupper, og foretaket ser med lupen på alle funksjoner og oppgaver i nord.
– Hva slags helsevesen er det?
Men seksjonsleder Pål Schreiner Mathiesen mener kuttforslaget er en dårlig idé. På vegne av senteret og dens ansatte har han nylig sendt sitt høringsinnspill til Helse Nord.
– Jeg tror det vil vaere en tragedie for både Nord-Troms og UNN, som går ut over pasientene som trenger oss. Disse pasientene er syke og vil få et vesentlig mye verre liv, påstår han.
Han viser til at en gradvis nedbygging av de såkalte DPS-ene i distriktene, bare vil øke behovet for akuttavdelinger i Tromsø enda mer.
Og det i en by hvor kapasiteten allerede er sprengt.
– Hvilke behov for akuttavdelinger vil vi tilslutt få, hvis alle skal inn først når de blir akutt syke? Og hva slags helsevesen er det, som ikke hjelper folk til å bli friske, og bare skal ta seg av folk når de har kappet av seg fingeren, ikke når det gjør vondt etterpå, spør Mathiesen.
Ifølge han gjør senteret på Storslett i dag en viktig jobb med å avlaste Tromsø, fordi hans ansatte kan behandle folk lokalt og følge dem opp før de blir sykere. Han viser til et overforbruk av tjenester innenfor psykiatrien i tromsøregionen, hvor NordTroms kun står for en tredjedel av innleggelsene, basert på innbyggertallene. – Min påstand er at vi gjør en god jobb. Derfor blir ikke så mange akutt syke.
Mener behovet vil øke
Senteret på Storslett omfatter i dag én poliklinikk for voksne og én for barn- og unge, samt døgnenheten med syv sengeplasser, inkludert én på overlegg. Døgnenheten utreder og behandler folk i Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvaenangen. I tillegg bemanner de en akuttelefon 24 timer i døgnet.
– Ofte er det legevaktsleger ute i kommunene som ringer inn for råd eller veiledning. Mange av pasientene er kjente for oss, det er små forhold, sier Mathiesen.
Han mener behovet for forebygging i distriktet vil øke ytterligere.
– Det vi ser av tendenser er at pasientene blir stadig yngre, og det blir mer og mer akutt. Samtidig vet vi at vi i gjennomsnitt har mye høyere sykelighet når det gjelder psykiske lidelser, høyere dødelighet blant menn blant annet, og vesentlig høyere andel uføre. I Kåfjord for eksempel, er det over dobbelt så mange uføre som landsgjennomsnittet. Og uførhet indikerer ofte kronisk sykdom, sier han.
– Hvorfor er det slik?
Han mener videre at Helse Nords argumentasjon om å samle kompetansen for å bli sterkere og robuste, ikke er god nok.
– Realiteten er nemlig at mange av våre ansatte har jobbet her helt siden døgnavdelingen ble opprettet for 15 år siden. Vi har en veldig stor grad av stabilitet og omtrent alle ansatte har videreutdanning. Vi har gjennomsnittlig en høyere kompetanse på huset her enn på de fleste døgnavdelinger i Tromsø. Vi er lave på sykefravaer, de ansatte trives og mestrer jobben sin, sier han.
Mathiesen spør om Helse Nords sentralisering egentlig er rasjonalisering, og mener helseforetaket først og fremst bør ta rota til problemet.
– En av de vanligste grunnene til at folk trenger reinnleggelser er at de ikke får et tilstrekkelig tilbud når de kommer ut igjen. Er det det som skjer i tromsøregionen og hvorfor er det slik?
Han mener det bil vaere mer kostnadseffektivt å finne ut hvorfor tjenesten bruker så mye på akutt-tjenester framfor å bygge ut kapasiteten.
– Hadde det skjedd en oppblomstring av kreft på Skjervøy ville man jo ha prøvd å finne ut hvorfor, ikke bare bygge masse kreftavdelinger, poengterer han.
– Vi forstår behovet for informasjon
Helse Nord skriver i en e-post at de ikke ønsker å gå i detalj på spørsmål fra media som går direkte på arbeidet i arbeidsgruppene.
Dette fordi prosessen er pågående, og det ikke er tatt verken konklusjoner eller gjort noen beslutninger enda.
«Vi forstår behovet for informasjon. Helse Nord vil vaere åpne med arbeidet med funksjonsog oppgavedeling, der vi vil finne frem til løsninger som sikrer at fagfolkene får gi mest mulig og best mulig pasientbehandling. Åpenhet betyr derimot ikke å kommentere løpende utredningsarbeidet som pågår. Det er det flere grunner til», opplyser helseforetaket.
Helse Nord RHF skriver videre i e-posten:
« Det er fem grupper som jobber med utredning av funksjons- og oppgavedelingen i Helse Nord. Referater fra møtene deres legges åpent ut på nettsidene våre. Det er kompliserte og dilemmafylte temaer gruppene har til behandling og vi har respekt for gruppenes behov for å tenke høyt og diskutere fritt innad. Notater og referater gir kun et øyeblikksbilde og viser kun en del av en større helhet.
Kommentarer fra oss til enkeltpunkter i disse kan derfor gi et feilaktig inntrykk og oppfatning om at vi allerede har konkludert i spørsmål som fortsatt mangler klare svar. Det vil derfor ikke bidra til å opplyse offentligheten på en god måte.
Det er grunnen til at vi ikke kommenterer enkeltelementer i arbeidsgruppenes pågående arbeid løpende, selv om vi forstår ønsket om det. Når de in