- Norge må forberede seg på nok en flyktningkrise

Flyktninger strømmer igjen mot vesten, fra alle kanter. Det må vi vaere bedre forberedt på å takle. Flere av de som har kommet hit må i arbeid.

Flyktningkrisen i 2015 kom brått på for europeiske land. I starten snakket mange om å åpne grensene. Når presset ble for stort, måtte store innstramminger komme raskt. Viljen og muligheten til å hjelpe har blitt mindre.

Likevel er ankomstene over Middelhavet på et så høyt nivå, at vi ikke har sett maken på nesten 10 år. Mange av EUlandene opplever igjen stort migrasjonspress, og allerede er flere av disse landenes mottakssystem på bristepunktet. I flere europeiske land blir flere migranter boende på gata fordi mottakskapasiteten er knekt. Et svakt retursystem i flere land fører til at flyktninger uten opphold blir vaerende i Europa, arbeider svart og lever i fattigdom.

Dersom det ikke tas kontroll over situasjonen er gode grunner til å frykte at dette vil bidra til destabilisering, uro og fremvekst av ytterliggående partier.

De økte ankomstene til Europa, kommer på toppen av at vi nå opplever den verste flyktningkrisen på vårt eget kontinent siden andre verdenskrig. Russlands tyranniske angrepskrig mot Ukraina, har tvunget millioner av mennesker på flukt fra Ukraina. Som naerområder har landene i Europa et ekstra ansvar for nettopp disse flyktningene. Norge har tatt sitt ansvar i denne krisen. Med glede. Men faktum er likevel at de mange ukrainske flyktningene vi har mottatt de siste årene, har ført til at mottakskapasiteten i kommunene er svaert presset. Vi må gjøre mer for å få enda flere av de som har kommet ut i arbeid. Sammenlignet med andre nordiske land, jobber flyktningene som har kommet i mindre grad. Skal vi klare å ta imot de som kommer, er vi avhengig av at de som kommer jobber og blir integrert i samfunnet. Høyre mener det trengs mer norskopplaering og tidligere arbeidsretting.

UDIs anslag over asylsøkere i 2024, viser at det vil komme mellom 20 000 og 50 000 fra Ukraina, og trolig rundt 5000 fra andre land. Den påtagende strømmen av migranter over Middelhavet og økt konfliktnivå flere steder i verden, vil føre til at det anslåtte antallet i 2024 fort vil kunne øke betydelig. For mange er Norge et foretrukket land å søke beskyttelse i. Det er vi per i dag ikke forberedt på å håndtere.

Norge trenger en bedre beredskap for å håndtere ukontrollert og rask vekst av migranter. Robust grensekontroll, effektiv behandling av søknader og rask retur er sentrale elementer for å få en vellykket håndtering av situasjonen. Men viktigst av alt: Vi må håndtere situasjonen før det blir en krise.

Derfor mener Høyre at vi allerede nå må se på mulige innstramminger av innvandringspolitikken, fremfor å vente til at krisen er et faktum. Ved å laere av fortiden og gjøre grundige utredninger, slipper vi ineffektive, dårlige prosesser i fremtiden. Norge har og skal fortsatt ha en streng innvandringspolitikk. Vi har likevel en viktig forpliktelse til å gi beskyttelse til mennesker som blir forfulgt. Det skal vi fortsette med. Men vi bør for eksempel vurdere innstramminger i adgangen til familiegjenforening, når presset blir så stort som det ligger an til. Tall fra SSB viser en økning i familiegjenforeninger etter pandemien. De utgjør i sum ganske mange tusen over flere år. Når vi må prioritere, er det viktigste å hjelpe de som faktisk er på flukt fordi liv og helse står i fare.

Tiden er også inne for å finne bedre måter å gi beskyttelse på. Det er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Å hente noen tusen til Norge vil koste samfunnet vårt mye, samtidig som det i det store bildet blir som å sette strips på en arterieblødning. Høyre har for eksempel foreslått å utrede en ordning med beskyttelse i tredjeland. Denne prosessen bør fremskyndes for å forhindre at mennesker i sårbare situasjoner legger livet i hendene på kyniske menneskesmuglere.

Da flyktningkrisen kom i 2015 samlet flere partier på Stortinget seg rundt et bredt asylforlik. Tiden er inne for å gjøre det igjen. I frivilligheten finnes kompetanse, ressurser, ideer og handlingsvilje som kan gjøre kommunen enda bedre å bo i.

God frivillighetspolitikk legger til rette for forutsigbarhet og enklere kommunikasjon, forenkling av søknadsprosesser, tilrettelegging i form av tilgjengelige lokaler eller å skape rom for at lag og foreninger kan møtes og utveksle ideer.

Frivillighet Norge har nettopp sendt ut brev til alle ordførerne i hele landet med ti frivillighetspolitiske bud. Det er gode råd for politikere for å få til godt samarbeid mellom frivillige lag og foreninger, og kommunen. Budene handler om å kjenne frivilligheten, å invitere inn på råd, og anerkjenne organisasjonenes egenverdi. Og ikke minst er et av de viktigste budene å vedta en tverrsektoriell kommunal frivillighetspolitikk. Det kan dere legge opp til i planene dere skal utarbeide nå.

Mange kommuner gjør dette ved å ved å utvikle og vedta en frivillighetsplan. Vi i Frivillighet Norge bidrar gjerne med innspill, erfaringer og eksempler, men nøkkelen inn til en god frivillighetspolitikk er at den utvikles i dialog med lag og foreninger i kommunen. De vet best hvor skoen trykker og hvordan kommunen kan legge til for vekst og utvikling for den lokale frivilligheten.

Gratulerer med tillitsvervet, og lykke til!

stabile hjem for barna.

• Nesten seks av ti fosterforeldre vil ikke, eller er usikre på om de vil anbefale andre å bli fosterhjem. Fosterforeldrene sier at det ikke er barna, men systemet som er årsaken.

• Å miste et fosterhjem koster

kommunen i gjennomsnitt 16.8 millioner.

• For hver krone som investe

res i fosterhjem, så får kommunen 11 kroner tilbake.

• God fosterhjemspolitikk er

ikke bare til det beste for de utsatte barna – det gir også god kommuneøkonomi. (Kilder: «Fosterhjemsundersøkelsen 2023» utført Norsk Fosterhjemsforening og «Rapport om samfunnsøkonomisk verdi av fosterhjem» av Menon Economics).

Vi ber lokalpolitikerne om følgende tiltak:

• Invester i fosterhjemstiltak

som gir utviklingsstøtte, trygghet og stabilitet for barna. Det er god kommuneøkonomi både kortsiktig og langsiktig.

• Kommunen må baere all økonomisk og juridisk risiko i et fosterhjemsoppdrag, ikke fosterhjemmet. Dette er et offentlig omsorgs- og rehabiliteringsoppdrag.

• Sørg for god kompetanse og

kapasitet i barneverntjenesten på oppfølging av fosterhjem.

• Ettervern for unge voksne

mellom 18 og 25 år må satses på og få et innhold og egne budsjetter.

• Kommunepolitikerne må

jobbe aktivt inn i eget parti og få en “En verdig fosterhjemsomsorg” høyt opp på den politiske nasjonale agendaen.

Barna som står i kø for et trygt hjem trenger handlekraftige lokalpolitikere med kunnskap om fosterhjemsfeltet. Ta kontakt med oss i Norsk Fosterhjemsforening, så bidrar vi til et lokalpolitisk kunnskapsløft på vegne av fosterhjemmene og barna.

Vi krever politisk handling nå, - det trenger barna!