Det siste kalenderbildet tok Jan (58) Like etterpå fikk han påvist kreft På 1400 høydemeter
– Det måtte vaere noe som var galt, sier Jan R. Olsen.
Helt siden februar har naturfotografen fra Olderdalen i Kåfjord, Jan R. Olsen, kjent at noe ikke stemmer i kroppen.
Fotografen er mye ute på tur, både høyt og lavt, og i god fysisk form.
Likevel ble han bare mer og mer tungpustet i motbakkene, og etter en femdagers tur i Ytre Kvaenangen i sommer, kontaktet han legen.
– Jeg rører meg hele året, og skjønte ikke hvorfor jeg skulle vaere så tungpustet. Det kom rar lyd når jeg pustet, og måtte vaere noe som var galt, sier han til Framtid i Nord.
Krevde lungerøntgen
Legen trodde først det var astma, og Olsen ble satt på astmamedisin.
Det hjalp litt. Fotografen var på jobb under fjelløpet Skjervøy 20:1000, og gikk senere til den over 1400 meter høye fjelltoppen Parastind i Storfjord for å fotografere til sin årlige kalender.
– Jeg følte meg litt bedre og det gikk jo greit. Så jeg kunne ha slått meg til ro med det. Men noen dager etterpå dro jeg til min avtalte legetime, og da krevde jeg lungerøntgen. Dette foreslo jeg jo også i juli, men legen ville at jeg skulle prøve astmamedisinen først, forklarer Olsen.
– Det var rett på sak
58-åringen har en deltidsstilling som laerer på Nord-Troms videregående skole. To dager etter røntgenbildene ble tatt i Nordreisa ringte telefonen.
– Jeg gikk ut i gangen og tok den, og de sa de mistenkte lungekreft. Det var rett på sak. – Hva tenkte du da?
– Nei, det var jo et småsjokk, men jeg gikk inn igjen og fullførte undervisningen resten av dagen, forteller han.
Cellegift i seks måneder
Så gikk det raskt. Samme uke fikk han nemlig beskjed om å komme til Tromsø på sykehuset. Der lå han fire dager på lungeavdelingen, hvor han ble testet bredt.
Her fant de ut hvor tungpustheten kom fra, da hele tre liter vaeske ble tømt fra den ene lungen.
– Noen dager etter oppholdet
ble jeg oppringt igjen. Da med nyheten om at det var lymfekreft i en svulst naert lungene, og ikke lungekreft. Det var en god nyhet, med mye bedre prognoser. Heldigvis hadde det ikke spredd seg, og det var kun på ett sted i kroppen. Nå har de lovd å få meg frisk, og må holde det, sier han optimistisk.
Olsen har startet behandlingen med cellegift over seks måneder.
– Jeg tar dette som en utfordring, noe jeg bare må igjennom. Det verste er kvalmen, for når den kommer klarer jeg ikke gjøre så mye annet enn å ligge rolig. Men nå er det snart to uker siden jeg fikk siste behandling. Håpet for neste uke er at det kan bli en bra uke, sier han.
Sove-ute-prosjektet
I fjor sommer satte Olsen et noe hårete mål for seg selv, nemlig å sove ute minst én gang i uka i ett år. Nå har friluftsentusiasten nådd sin 64. uke, med godt over 70 overnattinger.
Og han har ikke tenkt å gi seg, til tross for kreftsykdommen.
– Nå er jo nesten utfordringen blitt dobbelt så stor, og jeg må kanskje skalere ned ambisjonene, og ta turene ut fra det jeg klarer. Det blir interessant å se framover hvordan det går. Sist jeg kom fra sykehuset hadde jeg en overnatting på plenen, humrer han.
Olsen er aktuell med sin nye
kalender for 2024, med bilder fra alle seks nordtromskommunene. Kalenderen er den 28. i rekken.
Mange av bildene hadde ikke blitt til hadde det ikke vaert for hans sove-ute-prosjekt.
Å ta bedre og bedre bilder har nemlig alltid vaert motivasjonen for en litt perfeksjonistisk Olsen.
– Å sove ute har gitt meg en «boost» til å komme meg mer ut og se nye plasser, og også få et gjensyn med plasser jeg har vaert før men kanskje ikke fått de beste bildene. Det er første gang samtlige bilder i kalenderen er fra samme måned som de representerer, og det er lenge siden sist jeg har jobbet så
hardt for en kalender, sier han.
Et spesielt bilde
Det å komme seg over dørstokk-mila var i starten veldig vanskelig.
– Det kan virke veldig kaldt når man går ut, men straks man får gått litt og kommer inn i en lun sovepose er det utrolig trivelig. Å våkne neste morgen og lage bål ute er helt fantastisk. Spesielt nå, så blir det en fin syssel å ha framover, tror han.
Å spasere opp Parastind i Storfjord, 1419 meter over havet, var den siste lange turen Olsen gikk på i sommer før han fikk påvist kreft.
På turen fikk han det ene bildet han manglet til kalenderen.
– Det var den siste brikken i puslespillet og rett før jeg ble syk. Det er også det høyeste jeg har vaert i mitt sove-ute-prosjekt. Derfor er det et veldig spesielt bilde for meg, sier han.
– Gå til legen
Olsen, som nå er klar på at han skal bli frisk, har en klar oppfordring å komme med til alle som lurer på om de skal gå til legen eller ikke:
– Alternativet for meg ville ha vaert døden. Og det hadde vaert mye verre enn situasjonen min nå. Derfor tenker jeg at hvis noen der ute kjenner seg dårlig, kjenner at noe er galt, så er det bra å ikke vente for lenge, men bedre å gå til legen. Man har ingen grunn til å vente.
Han skryter veldig av opplevelsen på sykehuset i Tromsø så langt.
– Folkene på UNN har gjort alt for meg, og står virkelig på for å redde andres liv. Det har vaert en helt fantastisk opplevelse å vaere der, sier han.
Til informasjon: Jan R. Olsen er tidligere ansatt journalist i Framtid i Nord og jobber fremdeles som frilanser for avisen.
LYMFEKREFT:
Lymfekreft, eller lymfom, er en fellesbetegnelse for mer enn 30 ulike typer kreft hvor sykdommen sitter i kroppens lymfeceller. De vanligste stedene man finner
lymfekreft er i lymfeknuter, beinmarg og milt.
Hoste- eller pustebesvaer er blant symptomene. Man kan også få nattesvette, uforklarlig feber og vekttap, hovne lymfeknuter, smerter, hudkløe og blødningstendenser.
• Behandlingen avhenger av en rekke forhold, som hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt.
Les mer hos Helsenorge