Skal «Jens» flytte på hybel i Tromsø?

Kompetanseetaten i Troms og Finnmark fylkeskommune sitt forslag til opplaeringstilbud for neste skoleår har nå vaert ute på høring. Nå er det snart fylkespolitikerne som skal bestemme elevenes skjebne.

I forslaget fra Kompetanseetaten i Troms og Finnmark fylkeskommune er det foreslått store kutt i opplaeringstilbudet ved NordTroms vgs. Kutt-forslaget rammer ca. 60 elever ved skolen. Kompetanseetaten vil tilby elevene å fylle opp ledige skoleplasser i Tromsø. Dette vil bety lang flyttvei og store kostnader for NordTroms ungdommene, men det vil også få konsekvenser for NordTroms samfunnet. Det var geografiske, sosiale og samfunnsmessige årsaker som lå til grunn da skoletilbudet i Troms ble delt i regioner. Fra Burfjord i Nord-Troms er det en 5-timers bussreise til Tromsø.

Etter vårt syn synliggjør Kompetanseeten verken individ- eller samfunnsmessige konsekvenser i sitt forslag til endringer i opplaeringstilbudene. Heller ikke i sitt svar til saken om kuttene ved skolen i Nordlys (17.okt.) bringer kompetansesjef Børre Krudtå inn slike perspektiver eller konsekvenser. Her uttrykkes det at kompetanseetaten sine forslag bare er ment som baller som «kastes opp i luften». Opplevelsen av å vaere kasteballer i et skole-økonomisk regnskap skaper utrygghet hos ansatte og ikke minst elever. Kompetanseetaten skal etter vårt syn vaere i posisjon til å formidle et solid kunnskapsgrunnlag for sine vurderinger som i neste omgang skal vaere til støtte for politikernes beslutninger. Dessverre opplever vi ikke at denne kunnskapen er formidlet så langt.

Vi forstår at etaten må levere forslag til en tilbudsstruktur som ligger innenfor de gjeldene økonomiske rammene – men det er likevel mulig for kompetanseetaten å påpeke de konsekvenser de foreslåtte kuttene kan få for ungdommene og for regionen.

Elever har rett til et trygt skolemiljø – akkurat nå er det antakelig mange elever og ansatte i Nord-Troms som føler tryggheten er svekket.

Et av kuttforslagene ved skolen gjelder Idrettsfag. Her foreslår kompetanseetaten å kutte hele tilbudet - vg1, vg2 og vg3. Skolen har «bare» 15 elever per klasse. Kompetanseetaten foreslår at Nord-Troms elevene kan bidra til at Tromsdalen videregående skole kan få bedre oppfylling av sine klasser.

Hvorfor skal «Jens» i fra NordTroms bidra til bedre økonomisk drift av Tromsdalen videregående skole?

Hvorfor skal manglende oppfylling av klasser i Tromsø by bli et ansvar for ungdommer i distriktet?

Vi lurer også på hvordan fylket skal oppfylle sin plikt om å hjelpe «Jens» og inntil 60 andre elever med hybel i Tromsø (Jmf. § 7-2 Oppl. lova)?

I etatens høringsnotat presenteres etaten ikke opplysninger om at Idrettsfag ved Nord-Troms driftes langt rimeligere enn 3 ordinaer klasser. Klasser på 15 elever gjør det mulig med samkjøring med andre grupper i flere fag. Kall det gjerne smådriftsfordeler. I tillegg er en god andel av opplaeringa finansiert av kunnskapsdepartementet og ikke Troms og Finnmark fylkeskommune. Resultatet av manglende opplysninger kan derfor bli at politikerne tror at det er mer å spare på kutt enn det i virkeligheten er.

Et annet kuttforslag gjelder tilbudene innen Helse- og oppvekstfag. Nord-Troms videregående skole har siden 2015 organisert opplaeringa innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefagarbeiderfaget gjennom en vekslingsmodell. Dette har vaert en stor suksess med hensyn til å utdanne fagarbeidere i regionen. Endringen av opplaeringa skjedde på bakgrunn av en sterk forventning i fra fylket. Det ordinaere tilbudet ikke fungert tilfredsstillende – det ble utdannet for få fagarbeidere. Skolen, kommunene i regionen og opplaeringskontor svarte på fylkets forventninger og la om opplaeringa. Resultatene uteble ikke!

Flere 10-talls fagarbeidere er i mål med sin utdanning. Suksesshistorien ser nå ut til å vaere glemt av kompetanseetaten som foreslår å vende tilbake til ordinaer modell i helsearbeiderfaget og kutte ut tilbudet inne barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Etatens begrunnelse for endringer og kutt er i alle fall utelatt i høringsnotatet.

I tillegg er tilbudet på Vg2 Informasjonsteknologi foreslått nedlagt. Ifølge etaen foreslås kuttet på bakgrunn av at det er mange elever som ikke benytter seg av tilbudet men søker seg vekk etter vg1. Utdanningsforbundet kjenner seg ikke igjen i dette. Vi er sterkt bekymret for at også vg1 tilbudet forsvinner når elevene ser at vg2 tilbudet bare blir tilgjengelig i Troms eller andre regioner. Ungdommene vil bo naermest mulig hjemmet.

Nord-Troms videregående skole har en sterk betydning for vår region. Dette er den eneste videregående skolen i Nord-Troms. Den har betydning ut over det å vaere en skole som gir opplaering til unge og voksne.

Den er et kompetansesenter, den leverer arbeidskraft til regionens bedrifter og institusjoner. Den betyr mye for idrettslag og for barnehager, helseinstitusjoner, store og små private bedrifter. Vår videregående skole styrker bolysten.

Å gå på skole i hjemregionen betyr noe for familieøkonomien. Det har betydning for ungdommenes trygghet, tilhørighet og identitet. Å gå på skole i hjemregionen mener vi styrker muligheten for å øke gjennomføringen i videregående – noe vi alle vet er viktig for både individet og samfunnet. Vi har tatt imot og bosatt flyktninger. Nå risikerer disse ungdommene å måtte flytte fra familiene sine til en hybel i Tromsø.

Vi er derfor skuffet over kuttforslaget og vi er skuffet over fravaeret av et samfunns- og individperspektiv i kompetanseetatene kommunikasjon i høringsnotatet og i media– men vi setter vår lit til at politikerne gjør kunnskapsbaserte valg når framtidig skolestruktur skal vedtas i desember.