Stein Arne (59) har bipolar lidelse. Nå frykter han for døgnenheten som har hjulpet han
Da Stein Arne Rånes (59) trengte pustepausen som mest, fikk han hjelpa han trengte lokalt.
Onsdag la Helse Nords fem arbeidsgrupper fram delrapportene til Helse Nord ledelsen. I forslaget som tar for seg psykisk helsevern er døgnenheten på Senter for Psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, strøket.
– Vil gjøre meg mer usikker
Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll (Ap), kaller forslaget «begredelig lesning», og seksjonsleder Pål Schreiner Mathiesen har tidligere advart mot konsekvensene.
Heller ikke Stein Arne Rånes (59), bosatt i Nordreisa, synes noe om det som er foreslått.
Han fikk diagnosen bipolar lidelse i 2018, og har hatt god hjelp av døgnenheten på Storslett.
– Å miste døgnenheten vil gjøre meg mer usikker, definitivt, for det betyr at det sikkerhetsnettet som skal ta meg når jeg ikke klarer å stå støtt selv, ikke vil vaere til stede lokalt, sier han.
Han kaller nedskaleringen skummel.
– Å legge ned enheten er galskap satt i system. Vi har en region med store geografiske distanser og det er ikke lenge siden helseministeren var ute og sa at vi skal få styrket helsetjenester der folk bor. Jeg håper det gjelder andre steder enn Oslo, Trondheim og Tromsø, sier han.
– Vanskeligere å be om hjelp
Bipolare lidelser gjør at humøret og aktivitetsnivået svinger mer enn hva andre mennesker opplever. I perioder er man manisk og oppstemt, i andre perioder setter gjerne depresjonen sitt preg på tilvaerelsen.
Da er lett tilgang til psykiske helsetjenester alfa omega. På Storslett kommer både Stein Arne Rånes og hans pårørende som de selv vil under et opphold.
– Ved å flytte døgnenheten til Tromsø frykter jeg at terskelen for å be om hjelp blir høyere. Jeg ville ha tenkt meg om to ganger før jeg tok kontakt, og dermed hatt en forverret sykdomssituasjon allerede før jeg kom inn. Nettopp fordi jeg vet at jeg trekkes ut av mine relasjoner på en helt annen måte, vekk fra familien, venner og lokalsamfunn, sier han.
Han mener det trengs flere og ikke faerre sengeplasser i psykiatrien.
– Det er mange som sliter, overraskende mange. Om det blir flere eller faerre tør jeg ikke å si, men det er nok også store mørketall. Jeg har selv blitt kjent med mange bipolare bare her i området, sier han.
– Kortsiktig tankegang
Også andre brukere er kritiske til det foreslåtte kuttet.
En dame i 40-årene fra NordTroms som ønsker å vaere anonym, har hatt flere innleggelser på døgnenheten lokalt. Dette etter å ha flyttet fra større steder hvor det ifølge henne, nesten var umulig å få innpass i psykiatrien.
– Jeg opplevde at jeg ikke var syk nok, og at andre var mye sykere. På Storslett hadde jeg et stående tilbud som sto og ventet på meg da jeg kom hit. Det har vaert fint, forteller hun.
Hun er enig i mye av det Rå
nes utbroderer, og frykter man kommer til et sted der man kun behandler det virkelige akutte.
– Nedskjaeringen minner om en veldig kortsiktig tankegang. Det blir varmt på veldig kort tid før det blir iskaldt.
– Hadde du kviet deg for å spørre om hjelp hvis du visste du måtte til Tromsø?
– Ja, absolutt, for der vet man at trykket er høyere, og risikoen for avvisning er dermed stor. Sånn som jeg kjenner meg selv og de pasientene jeg har møtt, så er dette med avvisning en stor del av problematikken. Den får man hele tiden trykt opp i trynet av det offentlige også, som Nav, forteller hun.
For henne oppleves døgnenheten i Nordreisa som en trygghet, som er naert hjemområdet.
– Hvis jeg vet jeg må til Tromsø må jeg vaere så syk at jeg har fullstendig mistet grepet, for å i det hele tatt ta kontakt. Det er det som ofte er vanskelig som pasient, veldig ofte føler man seg ikke syk nok og har lett for å se andre som sykere, sier hun.
Økonomisk trigger
For Stein Arne Rånes (59) var det nedstengningen av samfunnet under korona, som trigget sykdommen hans.
Da gikk han inn i en lengre perioder med manisk og depressiv adferd, og til slutt psykose, og ble innlagt både i Bodø og Trondheim.
I august i år hadde han gjenforening med familien i Nordreisa, som trigget hele følelsesregisteret hans.
– Når jeg da hadde behov for å ta en pause tok jeg en telefon, kom inn her og fikk et ukesopphold. Det var nok til at jeg kom meg videre og fikk stabilisert ting.
59-åringen har jobbet både innen forskning, offentlig forvaltning og privat naeringsliv. Den siste jobben var ti år for naeringsetaten for Troms og Finnmark fylkeskommune. Han tror stadig trangere økonomiske kår kan vaere med på å forverre folks psykiske helse i negativ retning i tida som kommer.
– Økonomi er en viktig trigger. Klima og krig er vel heller ikke noe som hjelper på den psykiske. På sikt kan også det bli en stor påkjenning i forhold til mental helse, tror han.
Skal ut på høring
Etter at de fem arbeidsgruppene nå har levert inn sine anbefalinger, er det styret i Helse Nord som skal fatte en beslutning om en helhetlig plan. Det gjøres 20. desember, og så blir planen sendt ut på en bred høring.
Endelig plan for funksjonsog oppgavefordeling i nord skal vedtas i Helse Nord sitt styre i slutten av april 2024, etter at alle høringsinnspill er vurdert.