Ordføreren kaller Helse Nords forsl lesning»: - Nå må vi alle si ifra, før d Ag «begredelig et er for sent
Nordreisa-ordfører Hilde Nyvoll (Ap) mener regionen må stå opp og si ifra om forslaget om å legge ned fødestua og DPS-tilbudet på Storslett.
Det er nemlig det et flertall i Helse Nords ulike arbeidsgrupper har foreslått i den rapporten som ble lagt fram i dag og som skal behandles videre i Helse Nord-systemet. Fødestue-tilbudet skal omgjøres til et «svangerskaps- og barseltilbud», mens man, som fryktet, har gått for å kutte døgnenheten på Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms.
Da Framtid i Nord snakket med Nordreisa-ordfører Hilde Nyvoll tirsdag ettermiddag, var hun ikke akkurat oppstemt.
– Nei, dette er begredelig lesning. Dette kommer til å berøre ikke bare Nordreisa, men hele Nord-Troms. Nå må alle rope ut og si ifra før det er for sent, sier Nyvoll.
Kan ikke akseptere
Hun konstaterer at et flertall i arbeidsgruppe 1, som tar for seg «Akutte og elektive funksjoner», går for alternativ 2, som innebaerer at fødestua ved Sonjatun som sagt erstattes med et «svangerskaps- og barseltilbud». Ordføreren har tidligere advart sterkt mot å røre fødetilbudet, og gjentar advarslene nå når forslaget ligger der svart på hvitt.
– Ja, vi var tidlig ute med reaksjoner da de første lekkasjene kom. Vi kan ikke akseptere at fødestua på Storslett skal legges ned. Vi er den regionen med lengst reisevei til sykehus og hvis fødestua forsvinner vil det bety flere fødsler under transport. Det er kjempetrasig for de fødende og bidrar til utrygghet for fødende og familier, sier Nyvoll.
Les delrapportene fra de ulike arbeidsgruppene her!
Ond spiral
Hun er klar på at hun mener befolkningen i Nord-Troms fortjener bedre.
– Det handler om at alle fødende skal ha et fullverdig tilbud. Her prøver vi å snu hver stein for å gjøre regionen mer attraktiv og stagge den negative befolkningsutviklingen - en utvikling som fører til faerre barnefødsler. Når man da risikerer å miste så elementaere tjenester som et fødetilbud med begrunnelsen at antallet fødsel går ned, så er man inne i en ond spiral, sier Nyvoll.
Hun mener jordmødrene ikke bare tar imot barn, men også bidrar til utrolig viktig
kompetanse rundt oppfølging i svangerskapet og i barseltiden. Et annet moment er den geopolitiske situasjonen.
– Hvis vi bygger ned helsetilbudet i distriktene og satser alt på UNN i Tromsø, så har vi et problem hvis det skulle skje noe og vi har lag all vår helseberedskap
til Tromsø. Da kommer vi oss kanskje ikke dit og det finnes ingen backup i distriktene, sier Nyvoll, og fortsetter:
– Jeg har spurt Helse Nord om man har hensyntatt den geopolitiske situasjonen, og jeg har fått til svar at det ikke har
ligget i deres mandat. Så da regner jeg med at helseministeren i neste omgang griper inn der, sier Nyvoll.
Sårbar gruppe
Når det gjelder døgnenheten på Senter for psykisk helse og rusbehandling, så foreslår et flertall å legge ned de seks plassene på Storslett og overflytte tilbudet til Alta. Det reagerer Nyvoll på.
– Dette er en sårbar gruppe med høy terskel for å be om hjelp. Da er det ekstra viktig å vaere til stede når de faktisk bestemmer seg for å søke hjelp. Da kan det ikke vaere lang reisevei og kronglete å finne fram i systemet. På Storslett kjenner man pasientene og man har bygd opp et kompetansemiljø - i godt tilrettelagte lokaler der det er mulighet for å ta med familiene. Det er ikke noen god løsning å rive disse ut av sine trygge omgivelser og sende dem til Alta eller Tromsø, sier
Nyvoll.
Seksjonsleder Pål Schreiner Mathiesen sa forleden til Framtid i Nord at han mener kuttforslaget er en dårlig idé.
– Jeg tror det vil vaere en tragedie for både Nord-Troms og UNN, som går ut over pasientene som trenger oss. Disse pasi
entene er syke og vil få et vesentlig mye verre liv, sas Mathiesen da. Han har på vegne av senteret og de ansatte sendt inn sitt høringsinnspill til Helse Nord.
Kode rød
Nyvoll pg Mathiesens bekymringer deles i høyeste grad av Norsk Sykepleierforbunds landsmøte. I en pressemelding tirsdag ettermiddag sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen at at det som skjer i Helse Nord nå er «et signal om at det er i ferd med å gå galt for helse- og omsorgstjenesten i Norge».
- Vi har meldt kode rød. Dette er en så viktig sak for landets bosettingsmønster, beredskap og pasientsikkerhet at både Storting og Regjering er nødt til å ta eierskap til prosessen. Det krever politisk satsing, reell prioritet i form av penger, og det krever en tverrfaglig tilnaerming, sier Sverresdatter Larsen i pressemeldingen.
Hun mener Helse Nords utfordringer ikke kan løses uten at Stortinget «legger bort partipolitiske ideologier».
Må brukes godt
Selv om det fremlagte forslaget bare er ett av mange steg fram mot endelig avgjørelse og oversendelse til helseministeren i april, så mener Nyvoll at man må bruke tiden godt.
– Vi er skikkelig urolige nå. Dette betyr så mye. 20. desember skal styret i Helse Nord vedta et høringsutkast til endelig plan, som skal sendes ut på høring. Da har vi åtte uker på oss til å svare og da må vi sørge for å lage en møteplan som gjør at kommunestyret i Nordreisa har et møte i denne perioden og får sagt sitt, sier Nyvoll.
TORBJØRN O. KARLSEN torbjorn@framtidinord.no 926 64 354