Vibeke (37) var i frontkollisjonen på E6 - takker alle som hjalp til
Familien hennes kom fra hendelsen uten kritiske skader.
– Man rekker å tenke veldig mye, på hvilke alternativer man har. Men alt skjedde så fort, og plutselig kolliderte vi, sier Vibeke Hansen (37) fra Tromsø.
Smeller i fronten
Hun og søsteren, Kristin Anita Hansen (44), er på vei fra Burfjord til Tromsø, og har hvert sitt barn i baksetet, da det plutselig smeller på E6 i Badderen i Kvaenangen.
Rett før hendelsen prøvebremser Vibeke flere steder for å sjekke om det er glatt. Hun føler at bilen sitter godt. Hun tar også jakka av søsterens treårige datter. For hun må jo vaere riktig sikret i bilen.
Men i 60-sonen smeller en svart varebil inn i Skodaen deres, rett etter en sving.
Selv holder søstrenes bil i underkant av 50 kilometer i timen.
– Jeg blir frustrert og lei meg for at det skjer, og kjenner på en stor fortvilelse som sjåfør, som tross alt har ansvaret for alle i bilen, sier 37-åringen, som nylig skrev et takkeinnlegg på Facebook.
– Flere kjører forbi
Etter frontkollisjonen blir hun veldig redd. Det er kaldt ute, hun har mistet brillene, og tenåringen hennes Ådne, er i starten ikke helt til stede.
Hun husker kaoset, og sier det en stund er både uavklarte skadeomfang og uavklart for andre hvem som kjørte og hvem som satt på hvor i bilene.
Heldigvis kommer det mange til stedet, raskt etterpå.
Kristin Anita Hansen forteller at hun ikke husker detaljene fra selve hendelsen. Hun er blitt fortalt at hun svimte av etter å ha forsikret seg om at alle andre har det bra.
– Det jeg husker er ekteparet fra Alta, som kom til med en gang og tok vare på ungene våre, inn i deres bil. Det setter jeg veldig stor pris på, at folk tok av sin tid til å hjelpe oss, sier hun.
Ifølge Vibeke Hansen var nødetatene også kjapt på stedet.
– Det jeg reagerte på og rakk å tenke på etterpå, er at flere biler bare kjørte forbi, over glassbråtene. Jeg sitter midt i veien, blør i nesen og har så vondt at jeg ikke klarer å stå, likevel er det flere som bare passerer, sier hun til Framtid i Nord.
– Hva tenker du om det?
– Vi har alle et ansvar for å hjelpe noen i akutt situasjon.
Jeg ville aldri ha kjørt forbi, men stoppet og tilbudt min hjelp, sier hun.
Kristin Anita tilføyer:
– Det er forståelig at folk ønsker å komme seg fram. Men å vente i noen minutter til situasjonen er avklart må man kunne forvente av voksne folk. Å presse seg fram gjennom en ulykke er ikke nødvendig. Stopp opp og sjekk om det er noen som trenger hjelp, og om det finnes omkjøringsmuligheter kan du bidra til å dirigere trafikken.
Slo seg blå og svart
Søstrene får trykkskader etter bilbeltet, og sendes til Tromsø med helikopter sammen med en mann fra den andre bilen.
13-åringen deres får også bilbelteskader, mens lille Aurora kommer fra det hele uten en eneste fysisk skramme.
Kristin Anita skader i tillegg flere tenner og slår kneet sitt opp i dashbordet. I dag har hun store smerter i brystet, er sykemeldt og må holde seg i ro hjemme i Burfjord.
– Jeg er helt blå og svart på brystet og på magen, og må ha hjelp til å få på meg sko og sokker. Jeg føler meg helt handicappet, men har hatt mye galgenhumor den siste uka. At det skulle bli så stor skade når man kjører i 50 kilometer i timen hadde jeg ikke trodd, det er skremmende. Man får seg en tankevekker, sier hun.
Etterforsker hendelsen
Seksjonsleder i Nord-Troms politistasjonsdistrikt, Mads Holsbø Eriksen, sier politiet ikke har konkludert med hva som skjedde.
Saken er fremdeles under etterforskning.
– Vi antar at det ene kjøretøyet har kommet over i feil kjørebane, da sporene tyder på det. Men saken er ikke ferdig etterforsket. Så blir det etter hvert en påtalemessig vurdering av hvordan den skal avgjøres, sier han.
Eriksen sier politiet ikke har noen opplysninger om at enkelte bilister skal ha kjørt forbi ulykkesstedet.
– Det har vi ikke kjennskap til. Men generelt er det jo slik at man ifølge veitrafikkloven plikter å hjelpe til, eller i alle fall forsikre seg om at det går bra med berørte parter, dersom man oppdager en slik ulykke.
– Hadde englevakt
Vibeke Hansen er sykepleier i Tromsø og tar i dag videreutdanning for å bli jordmor. Hun forteller at hun egentlig ikke har mulighet, som student, å vaere sykemeldt.
– Så jeg har første dag tilbake i praksis i dag. Hadde jeg vaert i vanlig jobb så ville jeg nok ha vaert hjemme lenger, men de prøver å tilpasse og tilrettelegge, så jeg får gjennomført og slipper å falle av studiet, forklarer hun.
Selv om det har vaert dager med lite søvn og mye smerter for dem begge, er de glade for at det tross alt ikke gikk liv.
– Vi har hatt englevakt oppe i det hele, og hadde heldigvis lav fart, som var en viktig faktor for at ting gikk greit, sier Kristin Anita, som poengterer at hun ikke klandrer noen for det som skjedde.
– Uhell skjer, det går ikke an å skylde på noen eller vaere sint. Jeg er bare glad for at ungene ikke ble skadet.
Begge er klare på at de må ut å kjøre bil igjen.
– Jeg pendler til Alta på jobb, så jeg er helt avhengig av bilen. Heldigvis går det også pendlerbuss nå, sier kvaenangsvaeringen.