- Stopp gruvedrift på havbunnen!

I samme stund som dette leserbrevet skrives, bestemmer Energiog miljøkomiteen på Stortinget seg for sin innstilling til Stortingsmeldingen “Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane”. Åpningsmeldingen som vil åpne opp for kommersiell gruvedrift på et havområde på størrelse med hele New Zealand. Alt på èn gang. Uten å vite konsekvensene det kan føre med seg.

Dette skal også dere, kjaere lokale Stortingspolitikere, vaere med på å bestemme.

Dyphavet er verdens siste virkelige urørte villmark. Vi har ikke omfattende kunnskap verken om hva som finnes der, hvordan økosystemene på dyphavet fungerer, eller hvilke konsekvenser forstyrrelser og inngrep vil gi.

Når grunnlaget for åpning går imot naturmangfoldloven, og ikke lar føre-var-prinsippet komme naturen til gode, er det også vanskelig å se for seg at Norge skal holde det vi lover i forhold til Naturavtalen og andre internasjonale forpliktelser. Det lille vi vet om livet på dyphavet tilsier at det er verneverdig i seg selv.

Også kunnskapen om hvor viktig disse dyphavsområdene er for de viktige fiskebestandene er svaert mangelfull. Norge risikerer å skade fiskebestandenes gyteområder og tilgang på mat i viktige livsfaser. Fiskerier i stor geografisk avstand til mineralvirksomheten kan påvirkes sterkt negativt av denne aktiviteten, og dette er altfor viktige ressurser vi risikerer å ødelegge for en usikker naering.

Naturvernforbundet er på ingen måte prinsipielt imot all industri, og vi hadde gode tilbakemeldinger til regjeringens nye mineralstrategi på land. Det vi reagerer på i denne saken er hvordan man går imot alle geologiske og miljøfaglige råd, for en forhastet åpning av området.

Miljødirektoratet sier klart og tydelig i sitt høringssvar at konsekvensutredningen til åpningsmeldingen ikke holder kravene til en konsekvensutredning. Om ikke dette fikk alle varsellampene til å blinke, burde deres fortsettelse om at det ikke er faglig og rettslig grunnlag for utkastet til beslutning vaere nok til å sette saken på pause.

Tvert imot har regjeringen fortsatt det uansvarlig høye tempoet i åpningsprosessen, og vi i miljøbevegelsen ser oss nå nødt til å trygle om en midlertidig pause. Et moratorium til kunnskapsgrunnlaget er på ingen måte urimelig, men heller nødvendig. Vi kan ikke påføre dyphavet irreversible skader for en usikker naering som potensielt også kan sette viktige, trygge naeringer som fiskeri i fare.

Mitt håp er at dere som representerer oss i Troms og Finnmark på Stortinget, tar denne bekymringen på alvor, og går inn for å stanse denne åpningsprosessen og sende Stortingsmeldingen tilbake. En eventuell åpning må skje på naturens premisser, og vi er helt avhengig av deres vedtak mot en åpning for at dette skal skje.