Full trøkk på helseutdanninga
Viserektor Bente Haug ved UiT Norges arktiske universitet anbefaler solid overbooking på utdanning av helsepersonell. Basert på at antall kvalifiserte søkere til studiene i Alta er såpass lovende og at behovet er prekaert, er det en klok tanke. Det kan gjøre at opptil 49 kvalifiserte søkere velger sykepleierutdanning i Alta, mens 110 kvalifiserte vernepleiere gjør det samme.
Alta er vitkg for helseutdanninga i Nord-Troms, og Campus NordTroms og deres desentraliserte sykepleierutdanning samarbeider tett den veien.
Det er imidlertid paradoksalt og trist at det norske samfunn må bruke så ørkesløs lang tid på å håndtere forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det burde vaere grunnleggende matematikk, på hvilken som helst skole, at mangel på fagfolk bør utløse en formidabel satsing på nettopp utdanning. Bedre rekruttering til helsepersonell og laerere må gi full mobilisering når etterspørselen dropper.
Litt av hemmeligheten er også at høyere utdanning krever noen år, så det gjelder å komme i gang med en gang. Det tar noen år før de melder seg til tjeneste i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.
Lenge før pandemien var alle smertelig klar over gapet mellom behov og antall helsepersonell – og at lønnsgapet også bidrar sterkt til at unge velger annerledes. Det er på tide å slå fast at det neppe finnes viktigere jobber, uansett hvordan man snur og vender på det.
Det har forundret oss i lang tid at utsiktene til mangel på helsepersonell ikke møtes med full mobilisering, Både unge og godt voksne bør få all tenkelig drahjelp for å velge fag som er grunnlegende viktige for samfunnet.
Rekrutteringstallene til eksempelvis sykepleierutdanning burde blitt ledsaget av en permanent utdanning i Alta. Dette, konbinert med videre satsing og styrking av den desentraliserte utanninga bør vaere en «no bainer», sagt på moderne nynorsk.
Samarbeid er nøkkelen til at samfunnsoppdraget til utdanningsinstitusjonene trumfer andre og mindre viktige hensyn. Basale tjenester for samfunnet må ha forrang.