Dette området kan bl reagerer Nordreisa-p I naturreservat – slik olitikerne
Ikke topp stemning i kommunestyret da mer vern stod på agendaen: – Blomstene har overlevd i hundrevis av år, så jeg ser ingen grunn til å endre på det.
I torsdagens kommunestyremøte orienterte Cathrine Amundsen og Inge Berg fra miljøvernavdelingen hos statsforvalteren om verneprosessen i Sieimmagorsa i Reisadalen, som har blitt et hett tema i befolkningen.
De jobber med naturmangfold i fylket og forvaltning av verneområder – og fortalte om bakgrunnen for arbeidet de har begynt på. Det er et stortingsvedtak fra 2015 om å øke skogvernet i Norge. I dag er 5,3 prosent av landets skog vernet, mens målet er på 10 prosent – og fokuset nå er lavereliggende områder.
Oppgaven om å vurdere vernevedien på skog på statsgrunn er det miljødirektoratet og statsforvalteren som har.
– Det er viktig å ta vare på den mest verdifulle naturen vi har. Stortinget har også sagt at ingen arter eller naturtyper skal utryddes, men at man heller skal forbedre livsvilkårene for de truede artene, sa Amundsen.
Påvirker vern bruken?
Området det er snakk om
grenser til Reisa nasjonalpark – fra øvre Kirkestilla til Sieimma – men Amundsen påpekte at det er et utgangspunkt .
Her har de imidlertid funnet verneverdige verdier, som inkluderer både biologisk mangfold, biologiske og landskapsmessige formasjoner, et stort artsmangfold med mange rødlistede arter og geologiske verdier som er helt spesiell.
Nordreisa-politikerne, på sin side, var aller mest opptatt av hvordan et eventuelt vern ville påvirke bruken av området, som i dag brukes hyppig både til turisme, rekreasjon blant lokalbefolkning og reindrift.
Vil et fremtidig potensielt
vern påvirke dagens bruk? Kan man bruke elva som ferdselsåre på samme måte som i dag? Vil ikke utvidelse av nasjonalparken vaere tilstrekkelig vern for området? Det var bare noen av spørsmålene kommunestyret hadde til statsforvalteren.
I denne omgang er det nemlig snakk om å verne området som naturreservat – altså det strengeste vernet man har. Amundsen forklarte at det er skogen de ønsker å ta vare på, og at det er derfor det kommer inn under denne type vern.
Hun fortalte videre at det også er grunnen til at man sannsynligvis vil kunne bruke området som før – med unntak
av å drive hogst.
– Er det et naturreservat der skogen er hovedformålet, er det det vi har fokus på. Friluftsloven blir ikke tilsidesatt, så bruk av elvebåt, skikjøring og fisking vil ikke bli regulert.
– Totalt imot
Flere representanter var likevel skeptiske. Karl-Gunnar Skjønsfjell (H) sa fra talerstolen at han er totalt imot å verne det foreslåtte området.
– Vi har vernet over 26 prosent av kommunen allerede. Området det er snakk om har vaert brukt i generasjoner, og det har fungert utmerket. Blomstene har overlevd i hundrevis av år, så jeg ser ingen grunn til å endre på det.
– Reisavaeringene er flinke å ta vare på naturen som den er, så jeg tror ikke vi trenger reservat for at det skal fungere bedre, la han til.
John Karlsen (Frp) sa seg enig.
– Vi har vernet, vernet og vernet, og vi vet ikke helt følgene av dette. Vårt syn er også at vi er svaert skeptisk til dette vernet.
Saken skal opp til behandling i kommunestyrets desember-møte. Der vil politikerne ta et standpunkt til saken og gi tilbakemelding til statsforvalteren før den videre prosessen.
kristina@framtidinord.no 948 58 272