- En kraftig underfinansiering av Troms og Finnmark! - Det er fint at helseminister Kjerkol er bekymret!

Hørte på NRK at Troms og Finnmark kun er tilgodesett med drøyt 1 % av ressurser som er foreslått lagt inn i NTP 2026 -2038 Totalbudsjettet i NTP er på 1200 milliarder. Av dette er våre to fylker tilgodesett med drøyt 14 milliarder kroner i hel perioden. Med 4,4% av folketallet burde en rettferdig fordeling tilsi at 52,8 milliarder tilfalt regionen.

Vel 38 milliarder ekstra vil løse de fleste presserende samferdselsoppgaver her nord. For ikke å snakke om all aktiviteten, sysselsettingen og optimismen dette vil skape.

Samferdselsministerens uttalelse til NRK Troms om at «Når du skal måle hvilke ressurser som brukes, må du måle det over ganske lang tid.» vitner om en minister som kanskje prøver å antyde at vi har fått «for mye» tidligere. Eller tenker han at vi skal få mye mer fra 2038-2050?

Inge Myrvoll, fast stortingsrepresentant for Nordland SV fra 1989 til 2001, satt hele sin stortingsperiode i samferdselskomiteen. Han dokumenterte hvor liten andel Nord-Norge fikk at Statens samferdselsmidler. I hele denne perioden var midlene til samferdselsformål i Nord-Norge betydelig underfinansiert i forhold til folketall og samferdselsbehov.

Avledningsmanøveren, bort fra de faktiske forhold, fra Nygård stemmer ikke! Sannheten er at utkantene ALLTID får mindre. Og ikke bare mindre, men MYE mindre, - uansett hvem som sitter i regjering.

Hvorfor blir det slik spør du kanskje? Mitt svar er enkelt, som mennesker forholder vi først og fremst til oss sjøl, mitt behov, mine ønsker, osv… Alle har vi laert om personlige pronomen på skolen, - jeg/vi er 1. person, du/dere er 2. person og sist i rekke er han/hun og de.

Slik er det i politikken også, både sentralt og lokalt. Byråkratiet, om det sitter i kommunesenteret, fylket eller Stortinget, forbereder sakene og tenker mest på seg sjøl. De ser behovene i sine naerområder og fremmer argumenter, prioriteringer og innstillinger som passer dem, og som det blir vanskelig for politikere å se bort fra. Skulle noen politikere argumentere mot disse innstillingene, reagerer kommentariatet og politikere motstandere i VG, Nordlys og Altaposten på samme måte. De angriper den «dristige» politiker som våger å gå mot «faglige!?» råd!!

Når omtrent hele byråkratiet sitter i Oslo, er det vanskelig å komme utenom at mest penger brukes der. Pengene går til «Jeg» og «Vi» i Oslo. Så går de kanskje litt til «Du» og «Dere» i Vestfold og Akershus og til slutt «Ho/Han» og «De» i periferien.

Nå må de folkevalgte fra Troms og Finnmark samles, ta opp hansken og kreve at det plusses på med 40 milliarder i Nasjonal Transportplan. Det kan ikke vaere så mye å diskutere.

Om noen tviler på at vi hele tida blir underfinansiert, ta kontakt med samferdselsdepartementet. De leverer gjerne oversikt over finansieringa på fylke for fylke fra 1994 og fram til i dag. Spør gjerne om fylkesvis folketall i samme periode. Da har Nord-Norske politikere fakta og slipper å godta like omtrentlige og uetterrettelige kommentarer som det Nygård avleverte i Tromsø.

Ingvild Kjerkol sa følgende på Stortingets talerstol den 8. november:

«Jeg er bekymret for Helse Nord, og jeg reagerer på en så stor geografisk ulikhet i et land der målet er at alle skal ha like gode utsikter til god kreftbehandling, og dermed også utsikt til bedre overlevelse for kreftpasienter. Vi har et stykke å gå i nord før vi har en like bra tjeneste som i resten av landet.»

Vi i Kreftforeningen har advart om dette en god stund og mener diagnosen Kjerkol setter er rett. Det er likevel oppsiktsvekkende at landets helseminister sier dette fra landets viktigste talerstol. Bakgrunnen for helseministerens utsagn er pakkeforløpstallene og at Helse Nord er verst blant helseforetakene på fristbrudd i forbindelse med forløpet. Ser vi bak tallene ser vi at det også på andre områder må tas tak.

Det jobbes nå med en stor omorganisering av Helse Nords tjenester. Vi frykter at kreftpasienter og alvorlig syke pasienters behov er underkommunisert i denne debatten. Vår klare forventning er at omorganiseringen i hovedsak må ivareta de som trenger sykehuset mest. Helseministeren må nå følge opp med konkrete initiativer og grep der resultatet er at disse pasientene får en likeverdig kreftbehandling, på linje med resten av landet.

I Helse Nord ser vi blant annet en mangel på kritisk personell innen flere områder. For eksempel er det et kjent faktum at mangelen på røntgenleger (radiologer) har preget bildet gjennom flere år. Resultatet er lange ventetider til undersøkelser, og dermed unødvendig lang tid til resultatet foreligger hos henvisende lege. Fremtidens Helse Nord må ha en struktur som er sterk nok til at du som innbygger tidsnok får utredning og hjelp hvis du får kreft.

Helse Nord scorer lavest på deltakelse i kliniske studier, kliniske studier vil for mange kreftpasienter vaere fremtidens behandling. For å bidra til å utjevne den geografiske forskjellen tildelte Kreftforeningen 9 av totalt 25 millioner kroner til infrastruktur rundt kliniske studier, til Nord-Norge. Selv om det da var helt riktig, er ikke dette noe som fra vår side kan gjøres over tid. Vi mener at infrastrukturen rundt kliniske studier må bygges opp av helseforetakene selv. Dette krever at Kjerkol kommer på banen for å tilrettelegge for at det er like muligheter for en slik infrastruktur i alle helseforetakene.

Det pågår et paradigmeskifte i kreftbehandlingen og det kommer stadig mer avansert og spesialisert kreftbehandling, og den har også nordnorske pasienter krav på. Helse Nord er per dags dato det helseforetaket som har kommet kortest i spesialiseringen av sine kreftleger. Sammen med ledelsen på UNN skrev Kreftforeningen nylig en kronikk om hvordan dette over tid vil føre til at behandlingen i Nord-Norge ikke vil kunne holde tritt med resten av landet. I Europa for øvrig samles den spissede delen av kreftbehandlingen i kreftsentre for å sikre spesialisering og kompetanse. Det bør også skje i Helse Nord.

Økt spesialisering må henge sammen med gode overganger for pasienter mellom ulike nivå i helsetjenesten. I Helse Nord sin strategi er slagordet «desentralisere det vi kan og samle det vi må.» Vi er enig i det slagordet og i fremtiden vil dette bli enda viktigere fordi det blir så mange flere kreftpasienter og vi får medisiner som gjør det mulig. Skal dette fungere godt, er det viktig at ansvarsnivåene tydelig beskrives og at det utarbeides gode og forutsigbare rutiner for samhandling mellom regionsykehus, lokalsykehus, kommunene og hjemmene til folk. Dette forutsetter godt og tett samarbeid på alle nivå.

Vi lever lenger, noe som betyr at vi i fremtiden vil vaere enda flere som både får kreft, og overlever. Det at flere overlever er vi selvsagt svaert glade for. Men det å overleve kreftsykdom vil for mange kreve langvarig og tett oppfølging av bivirkninger og senskader. Dette utfordrer også helsevesenet, og vil kreve både mer spesialisert rehabilitering og godt samarbeid med kommunen. Summen av dette tvinger frem andre løsninger fremover. Alt dette krever klokskap og bedre samhandling.

Med økt spesialisering så blir det mer reising for pasienter. Det vet nordnorske kreftpasienter alt om, men det har en pris for pasientene. Allerede i dag vet vi at noen pasienter avstår fra kreftbehandling grunnet manglende tilrettelegging av Pasientreiser HF. Dette er ikke akseptabelt. For de fleste er det en tilleggsbelastning både med reisetid og avstand. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det å bo naert sykehuset en fordel. For de som likevel må reise for å få nødvendig behandling så forventer vi at det ble gjort så enkelt og smidig som mulig, fremfor så billig som mulig.

Vi har sju konkrete forslag til helseministeren:

1. Krev en ny kreftplan fra Helse Nord som beskriver hvordan Helse Nord skal ha “en like bra tjeneste som resten av landet” og få en struktur som er sterk nok til det.

2. Lag en opptrappingsplan for kreftfeltet og bevilg mer penger slik at du kan nå målene i punkt

1.

3. Still samme kvalitetskrav til Helse Nord som til resten av landet.

4. Tenk desentralisert der vi kan, vi har en fantastisk helsetjeneste i dette landet og svaert mye av fremtidens behandling kan gis naert hjemmet. Da trenger vi kompetanse i hele landsdelen og god samhandling mellom alle nivåer.

5. Bygg opp et regionalt kreftsenter etter modell fra EU.

6. Still krav til Helse Nord når det kommer til subspesialisering av sine spesialister slik at de henger med i fremtidens behandling.

7. Endre bestillingen til pasientreiser fra “Billigst mulig” til “så enkelt som mulig for de som er syk og foresatte.”

Vi trenger en helseminister som rigger landets helsetjeneste for fremtidens behandling, og at Nord-Norge gis like muligheter som resten av landet til å levere. Til det trengs det handling.