Det står ikke på viljen, men på kapasiteten

265 flyktninger er det Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet IMDI - har bedt kommunene i Nord-Troms om å ta imot i 2024. Nå har kommunene frist på seg til 24. februar på å svare om de er i stand til en slik tilflytting.

For det er viktig å ha dette i bakhodet. Når kommunene bes om å ta imot, så handler det ikke å om å ha plass til 265 gjester i en gitt periode. Det handler om å gi 265 mennesker et tilbud som gir dem velfungerende liv.

Derfor er det ikke snakk om vrangvilje når ordførerne i Skjervøy og Kvaenangen uttrykker en viss uro over antallet. For Skjervøys del er anmodningen fra IMDI at kommunen skal ta imot 55 flyktninger neste år. Det er 35 flere enn det man allerede har budsjetter.

Sjansen er også stor for at de som nå kommer til Norge har enda større behov for bistand enn de vi tok imot den første tiden etter at krigen i Ukraina brøt ut. De som kom da, hadde helt klart sine traumer, men om man våger å vaere kynisk, har nok de som i dag rømmer fra krigene i verden opplevd enda verre ting.

De som klarer å komme ut fra Gaza baerer med seg traumer knapt noen kan forestille seg. De som har holdt ut i Ukraina fram til nå, har enda ett år med fly- og bombealarmer, tap og traumer å baere.

Det er i et slik lys kommunene må gjøre sine vurderinger når de skal svare IMDI. Ett er det selvsagte, som bolig, skole, barnehage og det basale, men det kanskje viktigste er traumeoppfølginga. Barn, unge og voksne som trenger mer enn bare enn tak over hodet og en varm klem.

Vi baerer med oss ei historie her i Nord-Troms om å vaere på flukt fra krig. Derfor er viljen til å hjelpe stor, men det er også viktige å vaere realsitiske. Å ta imot mennesker i krise, bare for å la de smuldre hen uten rett oppfølgning, er ikke å helpe. Sier vi ja, må vi vite at hver og en som kommer, vil få alt de har behov for innenfor helse og psykiatri. Uten det på plass, er det lurest at de kan få hjelp andre steder.