Plutselig dukket en «rik onkel» opp og ville ta kostnadene
I høst kunne Kåfjord kvenforening invitere til åpning av et Kvenmonument. Nå takker de den private giveren som tok det meste av kostnadene.
RUIJAN-KAIKU:
– Vi holdt på å arbeide med tomta da han plutselig dukket opp og lurte på om vi trengte penger, og hvor mye.
Det sier varamedlem til styret i Kaivuonon kveeniseura/Kåfjord kvenforening, Svein Arild Soleng, om hjelpen som løste alle floker da Kvenmonumentet skulle på plass ved elveutløpet i Numerovankka/Nommedalen.
Det var Jessheim-mannen og gründer Tom Soleng Furseth (53) som kom kvenforeninga til unnsetning.
– Han hadde nok hørt rykter om at økonomien var litt utfordrende, sier han.
En tid i forkant hadde Soleng vaert på slektsforskertur i Tornedalen, og med på reisen var også Furseths mor.
– Hun er på min alder og kommer opprinnelig fra Olderdalen. Jeg må ha kommet til å nevne det overfor henne, sier han.
Soleng har vaert primus motor og den som holdt arbeidet med kvenmonumentet i tømmene fra start til slutt, sammen med arbeidsgruppa han utgjorde sammen med Ranveig Soleng og Steinar Hansen.
Kun ett krav
Soleng visste ikke helt hva han skulle si da Furseth kom med forespørselen.
Han sier at han for det første ikke turte å ta så hardt i, og for det andre at han ikke hadde finregnet på det.
– Jeg antydet at vi trengte et sted mellom 25 og 30 000 kroner. Etter noen dager hadde vi 30 000 kroner på konto, sier ildsjelen.
– Tom hadde noen gode innspill som vi tok med oss, men det eneste kravet han hadde, hvis man kan kalle det det, var at dette måtte se ordentlig ut, og det tror jeg vi har klart, sier Soleng.
Soleng sier at midlene kom veldig godt med. Prosjektet endte imidlertid opp med totale kostnader på rundt 45 000 kroner i rene kroner, og da er ikke dugnadstimene regnet med.
– Jeg synes det ville vaere uhøflig å gå tilbake til Tom og be om mer, så det unnlot vi. Men så ga jo kommunen 10 000 kroner i gave under åpningen, og da kom vi i havn til slutt, sier han.
– Midlene fra Furseth var utrolig kjaerkomne. Kvenforeninga har takket ham så godt vi kan, på alle mulige måter, og kan ikke få takket ham nok, sier Soleng.
Kvener og kverner
Soleng forteller at det har vaert en stor tetthet av kvener i området Storslett, Kroken og omegn.
– Deriblant min egen slekt, Tarkiainen-slekta, sier han.
Numerovankanjoki (Nommedalselva) viser seg også som et viktig område lokalt når det gjelder maling av korn til mel.
– Det er funnet minst fem kvernsteiner her, og det kan vaere flere, sier Soleng.
God respons
Det var den 2. september i år at Kvenmonumentet ble offisielt åpnet, med om lag 80 frammøtte mennesker.
Etter åpningen har det vaert mye trafikk ved monumentet, skal vi tro Soleng:
– Flere turistbusser har ringt meg i etterkant for å få vite hvor monumentet befinner seg.
– Vi får også rapporter fra hyttefolk i området at monumentet er godt besøkt, det har vaert mange som stopper der, så vi stipulerer at det har vaert bortimot 1 500 mennesker der i etterkant av åpningen, sier han.
Han sier at responsen har vaert udelt positiv:
– Folk som tar kontakt bruker superlativer som «fantastisk» og «nydelig», og skryter av det vi har fått til. Vi har til nå ikke hørt noe negativt, og det er vi veldig glade for.
Møtt velvilje
En av årsakene til at monumentet ikke ble mer kostbar enn det ble, skyldes etter alle solemerker den bistanden som ble gitt i form av velvilje og hjelp.
– Vi har fått utrolig god hjelp, sier Soleng, og ramser opp noen av bidragsyterne:
– For eksempel Rita Brannfjell som lot oss sette dette opp på hennes eiendom, Thomassen som har stilt opp med sine maskiner, og Kvensk institutt som gjorde kvensk oversetting fritt og franko for den gode sakas
skyld, sier han.
Mer som gjenstår
Soleng sier at arbeidet ikke er ferdigstilt, til tross for at monumentet som sådan er ferdig.
– Vi har mer å gjøre, og ønsker blant annet å forskjønne området. I tillegg planlegger vi å få på plass en grillplass med bord og benker. Vi ønsker å kunne bruke plassen i formidlingsøyemed, da må folk kunne sitte også, forklarer
han.
Slik ting er heller ikke gratis. Samtidig kan det vaere vanskelig å løse ut kvenske prosjektmidler til den slags.
– Derfor har vi søkt Sparebankstiftelsen om penger og vaert i dialog der, så det ligger inne til vurdering hos dem, avrunder Soleng.