- Tenk å kalle samiske barn foreldre elitefamilier Og
Man skal tåle å høre mye, og gudene vet at samer er vant til å høre sitt. Det er bare å åpne et kommentarfelt om samiske saker, så ser man det. Jeg synes imidlertid ikke at samiske foreldre skal tåle at deres barnehagebarn stemples som privilegerte elitefolk.
Tro det eller ei, men dette er altså retorikken Nordkalottfolket fører i forbindelse med debatten om Sametingets budsjett. De samiske familiene som står på for at deres barn skal laere seg samisk gjennom barnehagene, og for at de samiske språkene skal ha en fremtid, får altså passet sitt påskrevet.
Ordene faller i forbindelse med at Sametingets flertall har innført gratis samiskspråklige barnehageplasser, og at vi i 2024 planlegger å fullfinansiere den ordningen. Påstanden er altså ordningen favoriserer en heldig gruppe av elitebarn. Det stemmer ikke, fordi de samiske barnehagebarna langt ifra er en gruppe som får ting med gullskje. Foreldrene deres er i alle fall ikke det.
Jeg vil heller kalle foreldrene som sender barna sine i samiske barnehager for samiske helter. De forserer synlige og usynlige hindre i hverdagen for at barna deres skal få laere samisk, og med det føre samisk språk og samfunn videre. Det er jammen ikke en lett jobb.
Vi trenger flere slike helter, og Sametingsrådet ønsker å støtte foreldrene i språkvalg. Derfor har vi valgt å innføre en historisk ordning med gratis barnehager, og vi ser allerede at ordningen fungerer. Alt tyder på at barnehagene i større grad fylles opp, og som resultat av ordningen har vi nå fått en ny samisk barnehage i Brekken i Røros kommune.
Dette er fantastiske nyheter, og hele poenget med de gratis barnehagene. Vi ønsker flere samiske barnehager overalt hvor det er samiske barn. Gjennom ordningen gir vi også god veiledning til barnehagene og eierne, for at de skal kunne bli funksjonelt samiskspråklige barnehager. Dette styrker barnehagetilbudet.
Samtidig går vi i dialog med kommunene og regjeringen for å finne løsninger om hvordan de kan rekruttere og utdanne barnehagelaerere. Ja, vi er rett og slett stolt over at vi har klart å prioritere denne ordningen med 10 millioner i 2024, som kommer til å bety mye for samiske språk i fremtiden.
Vibeke Larsen har også vaert ute med retoriske slegga når hun beskriver budsjettet som et budsjett for “samisk ring 3”, hvor hun da gyver løs på de «privilegerte» samene i Karasjok og Kautokeino som angivelig har alt og får mer. Den ordkrigen skal jeg ikke begi meg inn i, men jeg vil innvende at hun tar grundig feil i sin geografiske analyse av budsjettet.
Budsjettvinnerne i budsjettforslaget er tvert imot områdene utenfor de såkalte samiske kjerneområdene. De fleste budsjettmottakere er utenfor disse område. Vi styrker Ä´vv Skoltesamisk museum i Neiden, Mearrasiida og
Sjøsamisk tun i Porsanger, Lávgu (Áltta samisk språk- og kultursenter), Samisk musikkfestuke i Alta, Sijte Jarnge i Hattfjelldal, Samisk hus i Oslo og den sjøsamiske foreningen Bivdu.
I tillegg kommer altså de 7 millionene til samiske barnehager som jo gjelder barnehagene utenfor Finnmark og Nord-Troms. Hvis man da påstår at kjernesamiske områder er vinnerne, så må man ha lest budsjettet som fanden leser bibelen. Uten klare fakta til bunn for sine argumenter, er det også enklere å ty til retoriske merkelapper mot folk og grupper for å piske opp stemningen.
Sametingsrådet har lagt frem
et godt budsjett for hele det samiske samfunnet, til tross for lite handlingsrom. Budsjettvinnerne er de samiske barna og deres heltemodige foreldre, og selvfølgelig de samiske språkenes fremtid.