- Stortinget må våkne fra sin energipolitiske dvale - Høyre gir feil svar i dyrtida

Partiene på Stortinget er enige om å kutte klimautslipp. Men de har ingen idé om hvor den rene kraften skal komme fra.

Innen 2030 skal Norge kutte over halvparten av klimautslippene. For å få dette til, trenger vi flere titalls nye TWh med ren, fornybar kraft. Det er ikke vår påstand, det er godt dokumentert fra en rekke troverdige institusjoner. Stadig flere elbiler, stadig mer elektrifisering og økte behov fra industrien krever mer, ren kraft.

Denne kraften må komme fra ny vannkraft, fra ny vindkraft, fra ny solkraft og fra energieffektivisering. Et stort flertall på Stortinget er enige om klimamålene, men det er ingen enighet om hvordan alle disse TWh-ene med ny energi skal skaffes.

Stortinget har gjort opp regning uten vert.

Samtidig er det tre dramatiske forhold for ny kraft i Norge i dag. For det første er det nesten ikke gitt noen nye konsesjoner de seneste årene, som betyr at produksjonen nesten ikke kommer til å øke de kommende årene. For det andre har investeringene i fornybar energi en markant nedgang, de er nesten halvert siden 2018. For det tredje, en naturlig følge av de to første: Kraftoverskuddet synker år for år, og vi går mot et betydelig strammere kraftmarked – kanskje kraftunderskudd.

Når man samtidig vet at det kan ta 12 år å få behandlet en nett- eller kraftkonsesjon tegner dette i sum en fortelling om klimamål som ikke nås, og om en gradvis økende norsk kraftkrise. Fordi det nesten ikke bygges ut ny kraft i Norge, og fordi de store pengene fortsatt går til olje og gass.

Sagt på en enklere måte: Kombinasjonen av tøffe klimamål og lave fornybarinvesteringer går ikke opp. Taperne er forbrukerne og industrien, som risikerer høyere kraftpriser og perioder med nedstenginger.

Hvordan havnet vi i den situasjonen at Norge mister kraftoverskuddet år for år? Og ikke minst: Hvordan svarer politikerne på denne utfordringen, i en periode hvor klimautslippene skal ned og

fornybarproduksjonen skal opp?

Til tross for at vi har vaert gjennom en strømpriskrise, har Stortinget ikke behandlet ett seriøst forslag om økt norsk kraftproduksjon de kommende årene. Til tross for en varslet nedgang i kraftoverskudd, lang saksbehandlingstid for nye konsesjoner og vedtatte klimamål i fare, er det ingen tegn til at Stortinget tar signalene på alvor.

Det eneste Stortinget i praksis har gjort for fornybarnaeringen de siste årene er å svekke dens konkurransekraft: Fornybarnaeringen har fått tøffere rammevilkår, mens olje- og gassvirksomheten har fått bedre rammevilkår. Dette skjer i en periode hvor utslippene skal ned, ikke opp. I sum bidrar dette selvsagt ikke til en dreining i retning av et grønt skifte, slik et naert samlet Storting har sagt at de vil ha.

Nå må politikerne våre våkne fra sin energipolitiske dvale. De må samles om et energi- og klimapolitisk forlik, som er god praksis i norsk politikk på fundamentalt viktige problemstillinger som denne.

I dag går mange rundt og bekymrer seg for sin egen økonomi, for et klima i farlig endring og for en urolig verden med kriser og krig. Da er det viktig å gi politiske svar som sikrer folk større trygghet i hverdagen. Det er selve ledesnoren i arbeidet med å skaffe landet et budsjett.

Derfor har Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet lagt fram et budsjett for 2024 som gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Vi skal fortsatt holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe. Vi skal sikre grunnleggende og god velferd i barnehagen, skolen, helsetjenesten og eldreomsorgen. Vi stiller opp for dem som rammes hardest av den høye prisstigningen. Vi prioriterer tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid, og vi stiller opp for Ukraina og mennesker på flukt. Og ikke minst skal vi også sørge for en rettferdig grønn omstilling og nå klimamålene våre.

Når Høyre viser kortene i sitt alternative budsjett, ser vi at de går i en annen retning. De møter dyrtida med å gjøre det dyrere for folk på mange områder og ved å kutte i viktige velferdsordninger. Arbeiderpartiet ønsker at den grønne omstillingen vi må igjennom, skal vaere rettferdig. Høyre går motsatt vei. De øker pumpeprisene kraftig og henter 3 milliarder kroner ved å øke det folk betaler for drivstoff gjennom økt veibruksavgift og økt CO2-avgift på mineralske produkter. Samtidig kutter de 171 millioner til Bionova, og svekker dermed viktige klimatiltak for jordbruk, skogbruk og havbruksnaeringen.

Maten blir også dyrere når Høyre vil kutte naer 1,3 milliarder til landbruket samtidig som de legger på CO2-avgiften til landbruket. Det vil gi bøndene dårligere råd og forbrukerne dyrere mat. Når økonomien til bøndene blir dårligere, kan det bety mindre mulighet til klimaomstilling, mindre norsk produksjon, mer import og dermed økte utslipp. Det kan føre til dårligere selvforsyning, som også er dårlig nytt for matberedskapen i Norge i en urolig tid.

Barnefamiliene vil selvsagt merke effekten av dyrere mat og drivstoff godt. I tillegg får de økte utgifter når gratis kjernetid i SFO kuttes fra 12 til 6 timer og når maksprisen i barnehagen økes med 1000 kroner. Da hjelper det lite å øke barnetrygden litt.

Høyre foreslår også en rekke smålige og usosiale kutt som vil ramme dem som allerede sliter mest. De vil ta feriepengene fra folk som har gått på dagpenger. De gjeninnfører regelen om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke kan utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Og de gjeninnfører det usosiale og urettferdige karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger, som skyver syke folk ut i fattigdom. Egenandelene for somatiske poliklinikker øker med 200 kroner. De har også lagt inn et kutt på tannhelse til gruppa mellom 21 og 24 år. Det gir dyrere tannlege for en gruppe som trenger det motsatte akkurat nå.

Høyre viser også tydelig at de ikke er partiet for vanlige arbeidsfolk når de reduserer fagforeningsfradraget, kutter i nettolønnsordningen for sjøfolk og fjerner hele vår satsing på gratis ferger. Når de samtidig gir den rikeste promillen av befolkningen 325.000 kroner hver i skattekutt, ser vi godt hvem Høyre prioriterer.

Høyre gir feil svar i dyrtida. Arbeiderpartiet har et annet prosjekt. I en urolig tid vil vi sikre en tryggere hverdag for alle.