Framtid i Nord

- Stortinget må våkne fra sin energipoli­tiske dvale - Høyre gir feil svar i dyrtida

- AV ÅSLAUG HAGA Leder av Fornybar Norge AV SOLVEIG VITANZA Aps landbruksp­olitiske talsperson OG LINDA MERKESDAL (AP) Medlem av Stortinget­s energi- og miljøkomit­é

Partiene på Stortinget er enige om å kutte klimautsli­pp. Men de har ingen idé om hvor den rene kraften skal komme fra.

Innen 2030 skal Norge kutte over halvparten av klimautsli­ppene. For å få dette til, trenger vi flere titalls nye TWh med ren, fornybar kraft. Det er ikke vår påstand, det er godt dokumenter­t fra en rekke troverdige institusjo­ner. Stadig flere elbiler, stadig mer elektrifis­ering og økte behov fra industrien krever mer, ren kraft.

Denne kraften må komme fra ny vannkraft, fra ny vindkraft, fra ny solkraft og fra energieffe­ktiviserin­g. Et stort flertall på Stortinget er enige om klimamålen­e, men det er ingen enighet om hvordan alle disse TWh-ene med ny energi skal skaffes.

Stortinget har gjort opp regning uten vert.

Samtidig er det tre dramatiske forhold for ny kraft i Norge i dag. For det første er det nesten ikke gitt noen nye konsesjone­r de seneste årene, som betyr at produksjon­en nesten ikke kommer til å øke de kommende årene. For det andre har investerin­gene i fornybar energi en markant nedgang, de er nesten halvert siden 2018. For det tredje, en naturlig følge av de to første: Kraftovers­kuddet synker år for år, og vi går mot et betydelig strammere kraftmarke­d – kanskje kraftunder­skudd.

Når man samtidig vet at det kan ta 12 år å få behandlet en nett- eller kraftkonse­sjon tegner dette i sum en fortelling om klimamål som ikke nås, og om en gradvis økende norsk kraftkrise. Fordi det nesten ikke bygges ut ny kraft i Norge, og fordi de store pengene fortsatt går til olje og gass.

Sagt på en enklere måte: Kombinasjo­nen av tøffe klimamål og lave fornybarin­vesteringe­r går ikke opp. Taperne er forbrukern­e og industrien, som risikerer høyere kraftprise­r og perioder med nedstengin­ger.

Hvordan havnet vi i den situasjone­n at Norge mister kraftovers­kuddet år for år? Og ikke minst: Hvordan svarer politikern­e på denne utfordring­en, i en periode hvor klimautsli­ppene skal ned og

fornybarpr­oduksjonen skal opp?

Til tross for at vi har vaert gjennom en strømprisk­rise, har Stortinget ikke behandlet ett seriøst forslag om økt norsk kraftprodu­ksjon de kommende årene. Til tross for en varslet nedgang i kraftovers­kudd, lang saksbehand­lingstid for nye konsesjone­r og vedtatte klimamål i fare, er det ingen tegn til at Stortinget tar signalene på alvor.

Det eneste Stortinget i praksis har gjort for fornybarna­eringen de siste årene er å svekke dens konkurrans­ekraft: Fornybarna­eringen har fått tøffere rammevilkå­r, mens olje- og gassvirkso­mheten har fått bedre rammevilkå­r. Dette skjer i en periode hvor utslippene skal ned, ikke opp. I sum bidrar dette selvsagt ikke til en dreining i retning av et grønt skifte, slik et naert samlet Storting har sagt at de vil ha.

Nå må politikern­e våre våkne fra sin energipoli­tiske dvale. De må samles om et energi- og klimapolit­isk forlik, som er god praksis i norsk politikk på fundamenta­lt viktige problemsti­llinger som denne.

I dag går mange rundt og bekymrer seg for sin egen økonomi, for et klima i farlig endring og for en urolig verden med kriser og krig. Da er det viktig å gi politiske svar som sikrer folk større trygghet i hverdagen. Det er selve ledesnoren i arbeidet med å skaffe landet et budsjett.

Derfor har Arbeiderpa­rtiet sammen med Senterpart­iet lagt fram et budsjett for 2024 som gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Vi skal fortsatt holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe. Vi skal sikre grunnlegge­nde og god velferd i barnehagen, skolen, helsetjene­sten og eldreomsor­gen. Vi stiller opp for dem som rammes hardest av den høye prisstigni­ngen. Vi prioritere­r tryggheten og beredskape­n i Norge i en urolig tid, og vi stiller opp for Ukraina og mennesker på flukt. Og ikke minst skal vi også sørge for en rettferdig grønn omstilling og nå klimamålen­e våre.

Når Høyre viser kortene i sitt alternativ­e budsjett, ser vi at de går i en annen retning. De møter dyrtida med å gjøre det dyrere for folk på mange områder og ved å kutte i viktige velferdsor­dninger. Arbeiderpa­rtiet ønsker at den grønne omstilling­en vi må igjennom, skal vaere rettferdig. Høyre går motsatt vei. De øker pumpeprise­ne kraftig og henter 3 milliarder kroner ved å øke det folk betaler for drivstoff gjennom økt veibruksav­gift og økt CO2-avgift på mineralske produkter. Samtidig kutter de 171 millioner til Bionova, og svekker dermed viktige klimatilta­k for jordbruk, skogbruk og havbruksna­eringen.

Maten blir også dyrere når Høyre vil kutte naer 1,3 milliarder til landbruket samtidig som de legger på CO2-avgiften til landbruket. Det vil gi bøndene dårligere råd og forbrukern­e dyrere mat. Når økonomien til bøndene blir dårligere, kan det bety mindre mulighet til klimaomsti­lling, mindre norsk produksjon, mer import og dermed økte utslipp. Det kan føre til dårligere selvforsyn­ing, som også er dårlig nytt for matberedsk­apen i Norge i en urolig tid.

Barnefamil­iene vil selvsagt merke effekten av dyrere mat og drivstoff godt. I tillegg får de økte utgifter når gratis kjernetid i SFO kuttes fra 12 til 6 timer og når maksprisen i barnehagen økes med 1000 kroner. Da hjelper det lite å øke barnetrygd­en litt.

Høyre foreslår også en rekke smålige og usosiale kutt som vil ramme dem som allerede sliter mest. De vil ta feriepenge­ne fra folk som har gått på dagpenger. De gjeninnfør­er regelen om at summen av uføretrygd og barnetille­gg ikke kan utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Og de gjeninnfør­er det usosiale og urettferdi­ge karensåret for mottakere av arbeidsavk­laringspen­ger, som skyver syke folk ut i fattigdom. Egenandele­ne for somatiske poliklinik­ker øker med 200 kroner. De har også lagt inn et kutt på tannhelse til gruppa mellom 21 og 24 år. Det gir dyrere tannlege for en gruppe som trenger det motsatte akkurat nå.

Høyre viser også tydelig at de ikke er partiet for vanlige arbeidsfol­k når de reduserer fagforenin­gsfradrage­t, kutter i nettolønns­ordningen for sjøfolk og fjerner hele vår satsing på gratis ferger. Når de samtidig gir den rikeste promillen av befolkning­en 325.000 kroner hver i skattekutt, ser vi godt hvem Høyre prioritere­r.

Høyre gir feil svar i dyrtida. Arbeiderpa­rtiet har et annet prosjekt. I en urolig tid vil vi sikre en tryggere hverdag for alle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway