Kristin (32) har nå en ti felles med Warholm og Ng til Pelé
Kickbokser Kristin Vollstad fra Nordreisa har på under tre måneder blitt verdensmester to ganger - med det føyer hun seg inn på en eksklusiv liste.
Hva har Kristin Vollstad, Karsten Warholm og avdøde Pelé til felles?
Jo, de har alle blitt verdensmestere hele tre ganger.
Verdensmester. Hele tre ganger. Smak litt på den, du. Vollstad. Warholm. Pelé. Kristin Vollstad (32) fra Nordreisa ble verdensmester i kickboxing første gang i 2017 i såkalt «Olympic-style».
I september i år tok hun gull i proff-VM i Oslo, for så å avslutte 2023 med nok en medalje fra øverste hylle under VM i Albufeira i Portugal 24. november, også denne gangen i «Olympic-style».
Men nå som støvskyen har lagt seg. Har Kristin tatt inn over seg at hun faktisk har blitt verdensmester to ganger på under tre måneder?
– Hodet har gått forbi det nå. Da jeg kom hjem gikk jeg
rett inn i en eksamensperiode og til muntlig eksamen i europeisk språk, humrer Vollstad på telefon fra Oslo, hvor hun bor og studerer til å bli lektor.
– Det blir mer feiring når jeg er ferdig med eksamen, forteller hun.
Men før den tid venter tre eksamener til, blant annet i tysk tekstkultur.
Aldri opplevd før
Mesterskapet i Portugal trakk til seg over 70 nasjoner med til sammen 1400 utøvere, ifølge Norges Kickboxingforbund.
Selve kampene fant sted i Pavilhão Municipal, en intim idrettshall med det som viste seg å bli et enormt støynivå fra publikum.
Det igjen gjorde at finalekampen i Albufeira ble av det litt spesielle slaget.
På motsatt side av ringen ventet Guler Deniz Topuz fra Tyrkia, en utøver som er kjent for å slå veldig hardt og som Vollstad har kjempet mot tidligere.
Men Vollstad, som er høyere enn Topuz, klarte å holde henne på avstand. Noe som gjorde at utøveren fra Tyrkia ble mer og mer frustrert jo mer hun bommet.
– På et tidspunkt ropte hun til meg, og det har hun ikke lov til. Jeg har aldri opplevd det før, men hun ropte i frustrasjon i ringen, og da visste jeg at dette har jeg.
– Det var mye heiing og det kokte i hallen, jeg tror ikke det hjalp så mye for henne den heiinga fra Tyrkia, for dem var så stressa da de ropte. Så det hjalp egentlig i min favør, sier Vollstad.
Og det var nettopp da at Kristin kunne spille på det som er en av hennes aller største styrker.
Nemlig å holde hodet kaldt når det gjelder som mest.
– Jeg er veldig rolig. Det skal litt til før jeg blir stresset. Hvis jeg ligger bak i en kamp så pleier jeg å ta det ganske med ro, altså. Så for min del er det bare en fordel hvis det er ekstra press på kampene, sier hun.
Begynner hun å bli mett?
I en alder av 32 år har altså Vollstad oppnådd det de aller fleste kun kan drømme om - og litt til.
Men har hun passert toppen av det hun kan prestere, som kanskje mange andre idrettsutøvere ville gjort?
– Det er litt typisk at det kun finnes tall for menn, men i fullkontakt kampsport er det faktisk i 30-årene folk gjør det best. Det handler om at det ikke har begynt å gå nedover fysisk riktig enda, og man er mer trygg i det mentale, som kanskje er det viktigste når man står i ringen.
– Og det blir man bare tryggere på som voksen og jo mer erfaring man har. Det er jo egentlig nå. Jeg føler at jeg blir bedre fra år til år og fra kamp til kamp, og det er også tilbakemeldingene jeg får. Så jeg
tror jeg kan holde på en god stund til, innrømmer hun.
Enn med medaljefangsten? Begynner hun å bli «mett» av den?
– Jeg har aldri vaert så veldig opptatt av det med titler, og det høres kanskje veldig rart ut når man driver å reiser til mesterskap. Men det er jo selve aktiviteten og det å reise med laget som jeg synes er gøy.
– I år synes jeg det har vaert en av de fineste turene sosialt. Vi har det veldig gøy i lag. Og det er jeg ikke mett på, den delen er jeg overhodet ikke mett på.
Samtidig erkjenner hun at følelsen som surrer i kroppen i minuttene etter en seier er vanskelig å erstatte.
– Man føler seg helt «on top of the world!»
– Vi lever ikke så fancy
Men med gjeve titler i hopetall, så skulle man tro at premiepengene suste inn på kontoen like fort som Vollstad sparker.
Men det er ikke tilfellet, forteller hun.
– Det finnes ikke premiepenger.
Så det er ikke mye penger å hente. Jeg får et Bstipend fra Olympiatoppen på 70 000 kroner i året, og så får jeg litt medisinsk hjelp og kan trene gratis hos dem. Så det er ikke store greiene. Men jeg jobber i klubben og instruerer fem dager i uka på kveldene.
– Vi lever ikke så fancy. Vi får mye ut av det vi holder på med og får betalt i livsglede, sier hun og «vi’er» seg med samboeren Kian Golpira som også er kickbokser og verdensmester.
Vollstad som flyttet til Oslo i 2011 for å satse på kickbok
sing, sier at sporten er blitt en «del av henne» og forteller at miljøet i klubben hun trener i, er som en stor familie.
– Jeg ser den her gjengen mye mer enn jeg ser min egen familie. Vi trener sammen, heier på hverandre, støtter hverandre - gjennom tunge dager, vonde dager og gode dager, det er nok det som driver mange av oss.
Hjem til Reisa
I tiden fremover ønsker Vollstad og samboeren å kunne reise mer internasjonalt og trene med utøvere fra andre land.
– Det kommer ikke til å bli kjempepopulaert hos treneren min om jeg drar til konkurrentene å trener, flirer hun.
Men før det temaet skal opp til vurdering og diskusjon, venter en etterlengtet juleferie.
– Det blir en liten adventstur til Reisa, så blir det jul i München og nyttårsaften i Oslo. Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til Reisa!