Ingen traer vokser inn i himmelen
Forleden dag ble skattetallene rullet ut. Den viser at mange naeringslivsaktører har gjort det sylskarpt, både når det gjelder øyeblikksbildet på inntektstoppen og det mer langsiktige byggverket som gjerne er å finne på på listene over formuer.
Både gründere og arvinger fra bygg- og anleggsbransjen, havbruk, handel og tjenesteyting kan notere seg for gode tall. Så er viktig å ha med seg at skattetallene ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde. Det er nettoinntektene som kan leses av listene, der kapitalinntekter, renter og andre fradrag hører med.
listene må saumfares med sunn skepsis, både på grunn av utbytte, tilfeldigheter og kreative disponeringer kan vaere en del av virkeligheten. Andre ganger kan det vaere arv som gjør at uttellingen blir stor.
Det betyr at
Sett fra medias ståsted, er en av de viktigste drivkreftene for størst mulig åpenhet, et ønske om å synliggjøre beskatning og bidragene til fellesskapet. At aerlig og genuin innsats eller kompetanse betaler seg, er å regne som et stort pluss for lokalsamfunnet. Det er grunnleggende positivt at folk gjør det bra, det har store ringvirkninger.
er ekstremt viktig for både vekst og velferd, spesielt når mange reinvesterer pengene lokalt. Samtidig finnes det et annet ordtak som kan balansere det meste innenfor en viss tidshorisont, nemlig at «Intet tre vokser inn i himmelen». Det er kanskje ment å vaere en påminnelse om at vi ikke tror at livet er en evig dans på roser, der innslagene av gullhår er konstant.
Et trimmet naeringsliv
der uroen i verden skyller inn over hver minste krok på verden, kan premissene endres dramatisk. Konkurransen endres, tilgangen på arbeidskraft endres , kostnadene stiger, rentene tar av og markedet kneler. Denne uka gikk altaselskapet Tecto Entreprenør AS over ende. Det rammer ansatte, det kan ramme kunder og underentreprenører som plutselig mister viktige marginer i sin daglige drift.
I en situasjon
å saumfare de norske listene over nyslåtte milliardaerer, samtidig som vi ser at flere sliter med renter, matpriser og dyrtid. Det gjør at vi mener det er behov for mer solidaritet og bedre fordeling i samfunnet, men det står slett ikke i motsats til lønnsomme bedrifter som skaper arbeidsplasser og bidrar med store skatteinntekter som kan finansiere velferdsstaten.