– Evig eies kun et dårlig r Ykte?
I det siste har media satt søkelyset på syk og selvdød fisk fra norske oppdrettsanlegg. Noe av fisken har blitt stoppet før den nådde markedet. Illeluktende laks med åpne sår har blitt sendt til Israel. Naeringen kritiseres også for utslipp som skader miljøet, og Mowi og Lerøy ønsker at Mattilsynet gir beskjed før de kommer på tilsyn.
Mediesakene omhandler noen få aktører, men rammer dessverre en hel bransje. Det er trist når naeringen som helhet følger regler og standarder for god kvalitet. Jeg skal ikke ta stilling til om det som har kommet fram er korrekt eller ikke, men naeringen har uansett et omdømmeproblem. Jeg er enig i daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knudsen, som sier til NRK: «Vi kan ikke bare komme med unnskyldninger, vi må snakke åpent om problemene og komme med løsninger og forklaringer».
Oppdrettsnaeringen er Norges største matprodusent, og fiskeoppdretterne er helt avhengige av forbrukernes tillit. Både i Norge og i de over hundre landene som kjøper norsk laks. Omdømmet til laksen vår er svaert bra i utlandet, og den er en av verdens mest populaere fiskeslag. Men det skal lite til for å ødelegge et godt rykte.
De oppdretterne det gjelder må selv ta ansvar for følge regelverket, og ikke produsere og selge fisk som ikke holder god nok kvalitet. Tilsyn er bra, både anmeldt og uanmeldt, for sikre tillit hos forbrukerne. Fiskebåten «Røstjenta» ble nylig kåret til årets kvalitetsfisker av Norges Råfisklag. Skipper Jan-Erik Pedersen sa under prisutdelingen at «all fisk vi leverer, skal vi kunne spise selv».
Jeg tror det er en god leveregel, også for oppdretterne.
Forbrukerne er opptatt av ren, sunn og god mat, som er produsert på en baerekraftig måte. Laks og annen sjømat har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre matprodukter, og er noe av det mest baerekraftige proteinet du kan spise. For eksempel kan du spise 25 torskemiddager for hver biff-middag, hvis klimautslippet skal avgjøre hva du spiser. Derfor må det kraftige kutt i utslippene fra landbruk hvis vi skal nå våre klimamål.
Kostholdsrådene er tydelige; vi skal spise mer sjømat og inntaket av rødt kjøtt og fjaerfe må begrenses kraftig. Prisen i butikkhyllen er en viktig årsak til at dette ikke skjer.
Det er et paradoks, både med tanke på folkehelse og baerekraft, at politikerne, ifølge Handelshøyskolen BI, støtter landbruket med 26 milliarder kroner årlig i direkte og indirekte subsidier, mens fiskeriog havbruksnaeringen drives uten subsidier. Tvert imot har det nylig blitt innført en ekstra grunnrenteskatt på havbruk, noe som kan øke prisen på laks ut til forbrukerne.
Begrunnelsen for støtten til landbruket er matberedskap og forsyningssikkerhet. Norge sender hver eneste dag ut 40 millioner fiskemåltider til utlandet, så hvis en krise inntreffer, vil vi ikke sulte så lenge vi har fisken. Eller som dikterpresten Petter Dass så flott sa det: «Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, Og miste vi hannem, da lide vi Nød.»
Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens nest største sjømateksportør. Naeringen er livsnerven langs kysten vår, og uten den ville det ha vaert mørkt og svart i mange kystsamfunn. Sjømatnaeringen kommer til å sette enda en ny rekord i år med eksportinntekter på over 170 milliarder kroner. Her bidrar havbruk mest, med 75 prosent av verdien. Utfordringen er at summen av mengden vi fisker og produserer går ned, og vil nok gjøre det de neste årene også. Lavere fiskekvoter og liten vekst fra havbruk bidrar til det.
FNs organisasjon for ernaering og landbruk (FAO) har beregnet at det vil vaere nødvendig å øke produksjonen av mat med 70 prosent fram mot 2050 for å fø verdens økte befolkning. FAO mener det ikke er potensiale for videre vekst i fiskerisektoren, derfor mener de at veksten må komme fra havbruk. Laks fra Norge kan ikke løse den globale matkrisen alene. Men vekst her, og bruk av verdensledende norsk teknologi og kunnskap for å utvikle oppdrett av nye arter og oppdrett i flere land, vil vaere viktig for å øke produk
sjonen av sunt og baerekraftig protein.
Selv om sjømatnaeringen leverer godt på baerekraftig fangst og produksjon, har vi fremdeles en vei å gå for å bli enda bedre. Naeringen må ta høyde for at klima- og miljøpåvirkning, omdømme og sunnhet vil bli stadig viktigere for kundens valg av produkt i fremtiden. Å fortsatt ha fokus på den høye kvaliteten og dyrevelferd, følge lover og regler, bli bedre til å ta vare på alt råstoff og redusere klimautslipp blir enda viktigere i framtiden. Klarer aktørene det, vil den flotte naeringen fortsette å blomstre.