- Store penger i kampen mot laksedøden

Dødeligheten i oppdrettsnaeringen er for høy. Den må ned. At media og allmenheten setter søkelyset på situasjonen og tilfeller der regelverket ikke er fulgt, er som forventet og slett ikke overraskende.

Det er likevel grunn til å vaere optimistisk.

Havbruksnaeringen lever av å selge fisk av ypperste kvalitet. Dør fisken, mister naeringen inntektsgrunnlaget sitt. Den beste velferd gir med andre ord også størst sikkerhet for inntekt da selvdød oppdrettsfisk er ulovlig å selge i motsetning til selvdød villfanget fisk, men det er en annen diskusjon. Vi kan derfor fastslå at de økonomiske incentivene knyttet til arbeidet mot fiskedødelighet er sterke.

I tillegg er naeringen underlagt et strengt og detaljert regelverk: Fiskehelsedirektivet, Dyrehelseforordningen, Trafikklyssystemet, Lov om mattrygghet og matproduksjon, lov om dyrevelferd, lov om akvakultur med tilhørende forskrifter knyttet til internkontroll og drift av anlegg, for å nevne de viktigste. Tilsynsmyndighetene har rett - og plikt - til å gi oppdrettere pålegg dersom de på enten annonserte eller uannonserte tilsyn, oppdager brudd på regelverket. Dette inkluderer tilbaketrekking av selskapets oppdrettstillatelse. Det er derfor heller ingen grunn til å tro at de regulatoriske incentivene for redusert dødelighet ikke er sterke nok. De overnevnte to incentivene, i tillegg til at dødeligheten er på vei ned, er grunnen til optimismen. De er også grunnen til at naeringen de senere årene har investert milliarder av kroner i ny teknologi, nytt fôr, nytt utstyr, nye vaksiner og nye forskningsprosjekter. Men det tar tid. I snitt tar det naermere tre år å fø frem en slakteklar laks. Derfor ser vi ikke se umiddelbare resultater, selv om rekken av initiativ og tiltak er lang.

Like utenfor Oslo sentrum, i et nytt produksjonslokale i Groruddalen, ligger Stingray Marine Solutions. Ved hjelp av stereokamera og egenutviklet programvare har de utviklet et laser-produkt som detekterer lus som sitter på fisk i merden. En laserstråle «pulser» og dreper hver individuelle lakselus uten å skade fisken. Dataen innsamlet fra produktet gir også oppdretterne løpende oversikt over viktige produksjonsdata som vekstutvikling og helsetilstand.

I Rørvik har SinkabergHansen tatt i bruk en nedsenkbar løsning med luftkuppel i dypet for at fisken skal kunne fylle svømmeblaeren uten å gå opp til overflaten. Det kan vaere flere positive effekter av en slik løsning. Blant annet vil fisken i det alt vesentligste vaere skjermet for lakselus, gjennomgå faerre eller ingen lusebehandlinger, redusert sannsynlighet for rømming, bedre fiskevelferd, redusert energiforbruk og positiv miljøeffekt.

Dette er ikke enestående eksempler: I juli i år ble Marine Donut fraktet sjøveien fra verftet i Bamle til SalMar i Romsdalsfjorden. I Romsdalsfjorden vil Marine Donut ha selskap av to andre lukkede anlegg; Hauge Aqua sitt «Egget» og Aquafarm Equipment sin «Neptun 4». Mange flere kunne vaert nevnt. ’

Parallelt med at dette skjer har investeringer i nye vaksiner og vaksineteknologi redusert antibiotikabruken med 99 %. Rømming skjer nesten ikke lenger og oppdrettsfiskens påvirkning på villaksstammen er sterkt redusert.

Til tross for at det er mindre penger å investere etter regjeringens grunnrenteskatt og økninger i formuesskatten, utbytteskatten og produksjonsavgiften på norske eiere og norsk naeringsliv, kommer fortsatt havbruket investere store penger i kampen mot høy dødelighet. Det vil bli investert i nye vaksiner, utprøving av nye produksjonsformer, nytt fôr og ny teknologi som får Silicon Valley til å sperre øynene opp. Det er fordi alternativet er lav inntekt, dårlig omdømme og begrenset vekst i et marked som skriker etter norsk laks.

Det er med andre ord ikke så bekmørkt som enkelte vil ha det til å vaere. Til tross for at biologisk matproduksjon er komplekst og utfordrende, er det faktisk god grunn til å vaere optimistisk på vegne av norsk laks og norsk havbruksnaering.