Nye midler til prosjektet: språkdusj opp til småtrin
– Målet er å tenne interessen for det kvenske språket og at flere barn skal velge kvensk på skolen.
– Det er kjempebra. Det var det vi søkte om, og nå er kvensk språkdusj berget.
Det fastslår Siw Helene Adolfsen, som er rektor ved Kåfjord kulturskole/Kaivuonon kulttuurikoulu.
Og det hun mener er kjempebra, er at Utdanningsdirektoratet (Udir) nylig har bevilget 450 000 kroner til prosjektet Kielitruisku Kaivuonossa/Kvensk språkdusj i Kåfjord for 2024.
Hun blir imidlertid overrasket når Ruijan Kaiku røper at de også kan vente seg den samme summen i 2025 og 2026, forutsatt at Udir fortsetter å få statsbudsjettmidler til å fremme kvensk språk i barnehagene også de neste årene. Det framgår av tilsagnsbrevet.
– Jeg har faktisk ikke rukket å lese det enda, men nå ble jeg veldig glad, jubler hun.
Adolfsen sier at det betyr stabilitet og kontinuitet for prosjektet.
– Og det er viktig, legger hun til.
Ser mot småtrinnet
Kulturskolen startet opp prosjektet i 2019 og har fått litt støtte her og litt støtte der. Foran 2024 er man nokså godt skodd, med 120 000 kroner fra Kulturdirektoratet og nå altså 450 000 kroner fra Utdanningsdirektoratet.
Kulturskolerektoren sier at de foreløpig ikke har alle detaljene på plass og trenger litt tid til å se på hvordan midlene kan benyttes på en god måte, og at saerlig lønnsmidlene er viktig å få landet.
– Nå kan vi nok oppgradere prosjektstillinga som hittil har vaert en 30 prosent stilling. Videre ser vi på mulighetene for å ta språkdusj inn i småtrinnet også, slik at barna kan dusjes videre etter barnehagealder, røper hun.
Hun kan fortelle at når skoleunger møter Line, som har hatt kvensk språkdusj med dem i barnehagen, så kommer de bort til henne og sier ting og tang på kvensk.
Det å ta språkdusj til småtrinnet handler, slik Ruijan Kaiku forstår det, om å holde poteten varm. En nødvendighet kanskje, all den tid det kvenske språktilbudet i Kåfjord-skolen foreløpig har et stykke å gå.
– Målet med hele Kielitruisku-prosjektet er jo å tenne en interesse for det kvenske språket, og at flere barn etter hvert skal velge kvensk på
Kulturskolen startet opp prosjektet i 2019 og har fått litt støtte her og litt støtte der. Foran 2024 er man nokså godt skodd, med 120 000 kroner fra Kulturdirektoratet og nå altså 450 000 kroner fra Utdanningsdirektoratet.
skolen, forklarer Adolfsen,
Sårbart opplegg
Det er Line Evensen fra Siennalahti/Djupvik som innehar prosjektstillinga. Hun er også veldig fornøyd med tildelingen fra Udir.
– Jeg er veldig glad. Da har jeg en jobb å gå til etter jul også, ler hun.
Hun sier at det er veldig bra at de tre barnehagene i kommunen får kvensk språkdusj.
– For språkets del er det fortsatt en lang vei å gå. Revitalisering er ikke noe som skjer over natta. Men jeg merker jo en forskjell fra da vi startet og fram til nå, både når det gjelder barna og personalet, sier hun.
– For eksempel er det flere etter hvert som spør om det kvenske språket, og flere som vil ha språkhjelp, sier Evensen.
Kåfjord har tre barnehager
som alle har besøk av Evensen med jevne mellomrom.
– Jeg er ute på oppdrag hver uke, sier hun.
Hun ville ikke vaert helt fremmed for at det var flere hoder involvert i språkdusjsatsinga i kommunen.
– Det er ganske sårbart med bare én person, det blir nokså personavhengig, sier Line alvorsstemt.
– Hvis jeg er utilgjengelig, hvem skal da gjøre det, spør hun retorisk.
Motiveres fra flere hold
Evensen sier imidlertid at hun er veldig motivert i det hun gjør.
– Støtten jeg opplever fra kulturskolen, og ikke minst at jeg føler meg velkommen i barnehagene, gjør at det er veldig artig å holde på, sier hun.
Det er også andre ting som motiverer henne:
– Nylig var jeg i Porsanger, der jeg møtte andre barnehager som har lignende kvensktilbud. Her fikk vi utvekslet erfaringer, og det var veldig inspirerende, sier hun.
Men også ungene kan motivere:
– Når de største ungene ser meg og sier «tule sisäle» (kom inn/stig på), eller benytter andre fraser de har laert seg – både uoppfordret og i riktige settinger – så får man bekreftet at de faktisk laerer noe, sier Evensen.
– Og så er det jo litt artig med de minste, 0 til 2-åringer, som ikke har frasene inne, men der voksne forteller at de går rundt og sier enkeltord på kvensk eller synger en snutt av en sang, for eksempel at de synger strofa «hämä-hämähäkki» (lille Petter edderkopp) gjentakende.
Mange søkere
Pressekontakt hos Utdanningsdirektoratet, Doris Amland, sier at det var kamp om kaka som Kåfjord kulturskole fikk et godt stykke fra:
– Det var veldig mange søkere til prosjektmidler for kvensk i barnehagen i år. Vi hadde 800 000 kroner å dele ut, men fikk ekstrabevilgninger på 1,2 millioner, sier hun.
– Det betyr at alle som søkte og oppfylte kriteriene fikk tildeling, sier Amland.
Utdanningsdirektoratet får,
ifølge tilsagnsbrevet til Kåfjord, kun tildelinger over statsbudsjettet for ett år av gangen. Således får også de som søker disse prosjektmidlene kun ett år av gangen.
Pressekontakten bekrefter imidlertid at det ser lyst ut for språkdusj i Kåfjord også i årene framover:
– Kåfjord fikk 450 000 kroner for 2024, med svar om at under forutsetning av tildelinger, og ny søknad, vil de også få samme beløp de to neste årene, sier Amland.
Supplement til språksenter
For tiden jobbes det med å se på muligheten for å etablere et kvensk språksenter i kommunen. Det er ikke noe som bekymrer kulturskolerektoren med tanke på språkdusjsatsingen, heller tvert om:
– Det er ikke noe vi har diskutert nevneverdig, men jeg tenker jo at et samarbeid vil vaere naturlig.
Adolfsen mener imidlertid at det er viktig at språkdusjen forblir kulturskolerelatert:
– Vi ser at gjennom våre fag oppnår man laering på en annen måte. Vi bruker mye lek, sang, musikk og rytme. Line har både den kompetansen og språkkompetanse, sier hun.
– Jeg tror dette vil kunne vaere et bra supplement til et språksenter, som gjerne skal ta hånd om kvensk språk for alle aldersgrupper, men vi må bare se hvordan det eventuelt blir, sier rektoren.
Sprer seg i alle ledd
Videre sier Adolfsen at språkdusjsatsingen språkdusjprosjektet har vaert bra, og hun er glad for at man nå får et økonomisk handlingsrom og fortsatt kontinuitet i satsingen.
– Barnehagene er fornøyd med tilbudet, sier hun.
– Vi ser også at det sprer om seg, for eksempel til personalet hos oss, og det pedagogiske personalet laerer også litt språk og får økt bevissthet rundt det. Jeg tror synliggjøring i alle ledd er viktig, sier hun.
Hun ser det også på hjemmebane:
– Mine egne barn går rundt og sier fraser og synger på kvensk, avrunder Adolfsen.