- Skolestruktur i Kåfjord - løftebrudd og fravaer av løsningsorientering fra flertallet i kommunestyret
02.03.2023 vedtok Kåfjord kommunestyre å igangsette en ekstern utredning av felles ungdomsskole i Kåfjord. I tillegg skulle utredninga ta for seg en løsning der mellomtrinnet ble inkludert i en eventuell sammenslåing. Ungdomsrådet var positiv til tanken om felles ungdomsskole og var på mange måter en av pådriverne for å sette i gang prosessen, på vegne av ungdommene i kommunen. Et enstemmig kommunestyre gjorde vedtak på å gjennomføre utredningen. Blant annet AP og SV var klar i sin tale om etablering av felles ungdomsskole i sine partiprogram før valget, så vedtaket var ikke overraskende. Allerede 05.12.23 er prosessen avsluttet, og kommunestyret går nå inn for å beholde dagens skolestruktur. Hva skjedde?
Som foresatt er det forunderlig å se hvor raskt en såpass viktig prosess har blitt avsluttet av flertallet i kommunestyret. Hvorfor ønsker de ikke å fortsette arbeidet? Saken kjøres nå gjennom makulatoren slik jeg ser det. Man ønsker ikke å snakke mer om sammenslåing av skoler. Det er det vedtaket i praksis sier, til tross for punktene i vedtaket om å se på organiseringen av hele kåfjordskolen.
Den store elefanten i rommet er debatten om lokalisering, en elefant så stor og illrød at man ikke engang vil dykke dypere inn i problematikken for å undersøke løsninger. Flere innbyggere ønsker ikke en sammenslåing, noe som selvsagt er et helt legitimt syn. Grunnene som oppgis er også legitime. Det er forståelig at man frykter lange bussturer for sine barn og at man ønsker å bevare sin lokale skole. For min del oppleves likevel debatten som svaert problemfokusert og lite løsningsorientert.
Selvsagt er det ikke lett å snakke om endringer i skolestruktur. En endring vil påvirke både bygder, ansatte, elever og andre innbyggere. Noen vil garantert bli upopulaere, uansett utfall. Politikere i Kåfjord burde likevel vise større mot enn de gjør nå, og ikke minst løsningsorientering! Hva om det går bra? Hva om elevene trives bedre på en felles ungdomsskole? Hva om bygdene knyttes bedre sammen ved at ungdommene møtes regelmessig? Hva om en klarer å legge opp til en logistikk rundt skoleskyss som ikke blir så belastende som man trodde den skulle bli? Kan man klare å bevare naerskolene og samtidig legge til rette for fellesskap og bedre faglig oppfølging for ungdommene? Kall meg gjerne naiv, men dette er problemstillinger man kan prøve å finne løsninger på, om man vil.
Selv startet jeg i førsteklasse med bare én medelev, i den lille bygda Lavik ved Sognefjorden. I tredjeklasse fikk jeg seks nye klassekamerater, som følge av skolesammenslåing. Jeg er enda takknemlig for at politikerne i kommunen turte å ta steget som ga meg flere lekekamerater og mulighet til å bygge relasjoner som fremdeles har betydning for min identitet i dag. Det var nok både krangling og krasse ord i løpet av prosessen, men det ble faktisk bra til slutt. Poenget mitt er ikke at vi absolutt må slå sammen skolene så raskt som mulig, men man må tørre å stå i prosessen. Man må tørre å se nøye på både løsninger og utfordringer. Dette legger ikke flertallet i kommunestyret opp til i sitt vedtak. Man avviser i praksis hele utredningen fra telemarksforskning og nullstiller prosessen, til tross for tungtveiende grunner til å fortsette arbeidet; blant annet egne lovnader før valget og utsagn som «vi må lytte til ungdommene».
Hvorfor ikke utrede ytterligere? Hvorfor ikke sette ned en arbeidsgruppe? Vanlig prosess i andre saker hvor man stiller spørsmåltegn ved beslutningsgrunnlaget, men altså ikke i denne saken. Det synes jeg er vanskelig å forstå og akseptere, og jeg er ikke den eneste. På et eller annet tidspunkt må man gjøre noen grep med skolestrukturen i Kåfjord, det kan det umulig vaere tvil om – vi blir ikke flere i naermeste fremtid. Da må man tørre å stå i ubehaget som slike prosesser naermest uten unntak fører med seg, og lete etter løsninger på problemene man peker på. Ikke bare bruke problemene til å avfeie saken.