Lerøy Aurora kjemper for visningssen Trene: – Målet er ikke å «frelse» noen
Lerøy Aurora vil gjerne fortsette å vise det de mener er et helhetlig bilde av oppdrettsnaeringen. Men nå kan hele ordningen med visningskonsesjoner falle bort.
Det er i Havbruksmelding NOU 23/2023 at det foreslås at ordningen med visningskonsesjoner foreslås avviklet. Ordningen med visningstillatelser ble i sin tid opprettet av myndighetene med mål om at man skulle heve kunnskapen om havbruksnaeringen ute blant folket. Lerøy har tre visningssentre - hvorav ett drives av Lerøy Aurora og ligger på Skjervøy.
De har alt fra barnehager til godt voksne folk på besøk - enten på selve visningssenteret på den videregående skolen på Skjervøy, på prosessanlegget på Fiskenes eller på et av visningsanleggene i sjø.
– Vi tar folk med og viser dem hvordan produksjonen foregår, sier Anna H. Sandelin, avdelingsleder ved Aurora Salmon Centre - som ligger i underetasjen til den videregående skolen på Skjervøy.
Variert besøk
Totalt ligger det 31 visningsentre langs kysten. Tirsdag denne uka hadde Sandelin en runde på Lerøy Auroras prosessanlegg sammen med Lerøy-laerlinger. Besøk på kontrollrommet, en runde for å vise produksjonslinjene og ikke minst dissekering av laks sto på programmet.
– Denne gangen var det laerlinger, ja. Men vi har visninger med alt fra pensjonister, barnehager, skoler til Aktiv på dagtid og pensjonister, sier Sandelin.
Prosessanlegget har vindusrekker hele veien og det gjør det enkelt for laerlingene å følge produksjonen og laksens ferd gjennom anlegget.
– De aller fleste anleggene har vindu ned i produksjonen - rett og slett for dette formålet. Det samme gjelder for øvrig ute på sjøen. Vi har en visningsflåte der det er litt ekstra plass, men ellers er den identiske som en flåte er på sjøen, sier Sandelin.
Egen mening
Selskapets egne laerlinger er nok bra informert om havbruk, men Sandelin mener det er viktig å vaere transparent for et selskap som Lerøy. Det bidrar visningssentrene til.
– Vi prøver jo blant annet å rekruttere til naeringen og fortelle om både muligheter og utfordringer. Et visningssenter har ikke som mål å «frelse» noen. Mitt mål er at vi skal tilføre kunnskap, slik at du kan gjøre deg opp din egen mening. Kanskje kan du etter hvert vaere med på en diskusjon om oppdrettsnaeringen og kanskje også ønsker du å søke enda mer kunnskap, sier Sandelin, og fortsetter:
– Når jeg tar folk med ut på visningsanleggene på sjøen, så kan jeg ikke unngå å snakke om for eksempel lakselusproblematikken. Hva er lakselus og hvordan prøver vi å forhindre oppblomstring. Og ikke minst: Hva gjør vi hvis lakselusa slår til i et anlegg. Det er jo for eksempel et strengt regelverk vi må forholde oss til med rapportering én gang i uka til Mattilsynet, sier Sandelin.
Gir oss sjansen
En av Lerøy-laerlingene som fikk bryne seg laksedissekering var Marianne Jakobsen. Hun var første gang på prosessanlegget på Fiskenes.
– En fin måte å bli kjent med forskjellige avdelinger i Lerøy. Det gir oss sjansen til å se på hva de andre i verdikjeden vår gjør, sier Jakobsen, mens hun fører skalpellen stødig inne i laksens indre.
– Det er ikke i alle bedrifter man får slik oppfølging. Men uten visningssentrene vil det bli vanskeligere for laerlinger å
laere seg ting, sier Nikolai Olsen, som er laerling på Lerøys anlegg ved Dåvøy.
Hvordan vi driver
Anna H. Sandelin mener naeringen er tjent med å vaere aerlige på de utfordringene som finnes, og at visningssentrene er sentrale i arbeidet.
– Vi driver med dyr, og sykdommer kommer og går. Det som er viktigst er hvordan man håndterer det. I en biologisk produksjon kan det skje ting som ikke er bra for verken omdømmet eller fisken. Slike ting går utover hele naeringen og derfor er visningssentrene så viktige - man får folk ut og får vist dem hvordan det er og hvordan vi driver, sier Sandelin, og toucher også innom rekrutteringsbiten:
– Vi vil trenger folk i hele verdikjeden fremover. Det er viktig for oss å vise at det er mange muligheter i havbruksnaeringen, sier Sandelin.
Ringvirkninger
Regionleder i Lerøy Aurora,
Jan Børre Johansen, peker på at NOU-en fra Havbruksutvalget foreslår å avvikle både visningstillatelser og undervisningstillatelser.
– Dette er imidlertid saertillatelser som hver for seg har vaert og fortsatt er svaert viktige verktøy for videre utvikling av havbruksnaeringa i Norge. Disse bør ikke avvikles, men i stedet opprettholdes og utvikles videre, sier Johansen.
Han sier at hovedbegrunnelsen for tildelingen av visningskonsesjonene er å bygge kunnskap om en viktig naering for landet.
– En naering i tillegg til å vaere landets andre største eksportnaering, skaper ringvirkninger og arbeidsplasser i lokalsamfunnene hvor de er etablerte. Og som i havbruk, fiske og fangst for øvrig, dette er naeringsvirksomhet og matproduksjon som ligger langt fra folk, som i seg selv skaper distanse, fremmedgjøring og manglende kunnskap. Som nettopp visningskonsesjonene og oppbyggingen av moderne visningssentra skulle bøte på, sier Johansen.
torbjorn@framtidinord.no 926 64 354