- Arnøya, tilhører det Skjervøy Kommune?

Hvilke ambisjoner har Skjervøy kommune egentlig for Arnøya?

Etter å ha vaert borte fra Arnøya i mange år (10 år i Tromsø og Nordreisa i 25 år) flyttet jeg tilbake i 2011. D var det stor optimisme. Planer om rastunell med fastlandsforbindelse. Det gikk ikke helt slik. Likevel; bedriftene her ute går godt (det ser vi på skattelistene i avisen ) men det folk har vaert mest opptatt av har alltid vaert rassikring av de mest utsatte veien ! Det har vaert mange planer, mye krangel og lite resultat!

Store planer om fastlandsforbindelse før kommunikasjon mellom bygdene var sikret.

Kommunen har ikke fått rassikrer veien så Arnøya er ofte delt i to vinterstid :De som bor naert fergeleiet på Lauksletta med Arnøy Laks og mange dagpendler til fra Skjervøy tettsted og på den andre sida av den mest rasutsatte veien, Arnøyhamn og resten av øya

På tross av dette har Skjervøy kommune jobbet i mange år med å nedlegge ned skolen her ute. De har ment at elevene burde pendle til Skjervøy

Dette har vaert på agendaen til nåvaerende rådmann fra ho tiltrådte! Dette er det Skjervøy kommune har hatt å tilby barnefamiliene og ungdommen her ute.

Det gikk som det måtte gå, barnefamilier og ungdom flytter herifra. Ikke til Skjervøy som kommunen forventet, men til nabokommunen Nordreisa. Mange familier mange barn og bedrifter med (Fks. Nordtroms rør) Så her mistet kommunen mange skattekroner + tilskudd fra staten!!

Skjervøy kommune har aldri hatt en plan for å stoppe fraflyttinga fra Arnøya - bare en plan for å få folk til å flytte til Skjervøy

Er ganske utrulig når vi vet at det er mange viktige bedrifter her ute.

Kommunen har no store utfordringer med bopel til strømmen av ukrainske flyktninger . Her ute har vi et stort internat, som med enkle midler kan rustes opp .Kan også bygges om til leiligheter !(vi har tegningene klare!

Her fins skolekjøkken, sløydsal, stor gymsal, svømmehall, bibliotek og mange klasserom så her nok for flyktningene å ta seg til.

I stedet planlegger kommunen å investere i modulbygg på et overbefolka tettsted !? Internatet og di muligheten som ligger her burde vaere et drømmescenario for di fleste kommuner , men ikke for Skjervøy der skal alt legges til kommunesenteret. Arnøya

skal bare brukes til rekreasjon!

Vi fikk litt fremtids tru når vi fikk tegnet inn en ny rassikrer veitrase . Det var en lang prosess ,kommunestyret måtte først omgjøre et vedtak om rastårn

Etter dette fikk vi en konsekvensutredning som ikke var helt positiv men kommunen orket ikke å jobbe mer med det . Formannskapet omgjorde vedtaket ! Sånn fungerer demokratiet i Skjervøy kommune. Går forresten rykter om at kommunen jobber for ny bru fra Skjervøy med to kjørefelt (trafikken er no sprengt over sundet) da

Passer det dårlig med en dyr tunell på Arnøya!!.

Så no er vi tilbake til planer om rastårn og en kontrollert neds

het uten at det har vaert behandlet demokratisk i Stortinget. Vi er derfor svaert overrasket at det er Høyre som ser ut til å sikre flertall for dette ytterliggående forslaget.

Stortinget vedtok 12. desember å utsette votering av smittevernloven i Stortinget, og vi håper at Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet sine representanter stemmer i henhold til sin personlige overbevisning når det skal voteres med fullsatt pregning av ras som det heter.

Men de fleste rasene går når det er dårlig sikt og nedbør og veien kan ikke rydder før det er lyst og god sikt, så det kan bli mange dager med stengt vei ! Det er det Skjervøy har å tilby oss her ute; minst mulig utgifta og mest mulig skattekroner inn. stortingssal mandag 18. desember. Vi håper de lytter til de tunge juridiske miljøene som har vaert klare på at denne loven er feil retning for demokratiet. Den demokratiske kontrollen av inngripende tiltak for befolkningen bør ligge fast, også under kriser som rammer landet.

Koronapandemien viste at Stortinget klarte å områ seg raskt og ga regjeringen hjemmel til å innføre tiltak som man

På Arnøya med sin beliggenhet langt mot nord og høge fjell har vi den lengste vinteren på fastlandsnorge. Vi har stor verdiskapning det naermer seg 2 milliarder i året og bedriftene planlegger utvidelse.

Om vi hadde fått mere midler fra staten til rassikring, så har vi betalt til bake med øket verdiskapning ; egentlig en vinn vinn situasjon. så som nødvendig for å hindre smitte. Den senere tid er det ulike meninger om hvilke land som håndterte pandemien «best». Aftenposten på lederplass gav Sverige enn knapp seier, hvor strategien ikke var nedstenging. Det er krevende å konkludere, men i ettertid er vi alle bekymret over de konsekvensene nedstengingen gav, spesielt for barn og unge. Det viser behovet for en demokratisk kontroll og forankring av svaert inngripende smittevernstiltak.

Det er viktig å vurdere effektiviteten av de tiltakene som loven tillater og de man innfører. Historien har vist at overdrevne restriksjoner ofte kan føre til motstand i befolkningen, noe som igjen kan undergrave hensikten med tiltakene. Beslutning om nedstenging bør etter vårt syn ligge til Stortinget og ikke byråkratiet som lovforslaget åpner for.

Det er en balansegang mellom å ta raske og effektive beslutninger i krisetider og å opprettholde demokratiske prinsipper og åpenhet. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot denne loven.

OG BÅRD HOKSRUD