Boligpolitikk i Lyngen kommune – Til jul ønsker vi oss et liv uten kreft

Boligpolitikken i kommunen er etter Krf,s oppfatning noe av det viktigste når det gjelder å ta vare på og tiltrekke seg innbyggere til kommunen.

På mange områder kan kommunen opptre med eneansvar for utviklingen innen boligområdet, mens på andre områder vil kommunen vaere avhengig av andre aktører, ikke minst når det gjelder finansiering av tiltak.

I det følgende vil vi trekke fram noen faktorer som er med på å utvikle boligpolitikken i kommunen:

Husbanken er en sentral aktør både for retningslinjer og standarder på boligområdet. Og ikke minst for økonomi (tilskudd, prosjektmidler etc). For kommunene er midler til Startlån som administreres via Husbanken, saerdeles viktig. Personer som ikke får «vanlig» lån gjennom sin bank, kan søke kommunen om Startlån. I den senere tid har imidlertid Husbanken skjerpet vilkårene for å få Startlån. Det heter i Forskrifter om startlån: «Unge i etableringsfasen er ikke målgruppen for Startlån». Dette vil omtrent ekskludere alle unge som ønsker å etablere seg i bolig. Det er ikke alle som har foreldre/ andre som kan vaere garantist for lån eller bistand.

Denne bestemmelsen kan godt vaere en av grunnene til at unge etter endt utdannelse, ikke vender tilbake til hjemkommunen.

Krf. Lyngen vil ta opp denne saken med partiet sentralt.

Lokale tiltak:

• Lyngen kommune kan bruke

plan- og bygningslov til ekspropriasjon av eiendom med tanke på anskaffelse av tomter til boligbygging, spesielt i sentrale strøk av kommunen.

• Lyngen kommune bør benytte

seg av ordningen «fra leie til eie». Kommunen kan bygge boliger hvor leietakeren etter 5 år kan kjøpe boligen.

• Bygging av småhus.

Det går fram av reportasjen i

Framtid i Nord at kommunen, i forbindelse med budsjettforslaget for 2024, foreslår å avvikle boligtilskuddet på 200 000 i forbindelse med bygging av bolig. Dette er svaert overraskende fordi innflytting til kommunen faktisk er en inntektskilde. Innflytting til kommunen kan over år generere langt større inntekter enn selve boligtilskuddet på 200 000. Det er derfor ikke lett å forstå hvorfor kommunen til ta bort et tiltak som er inntektsgivende.

Ordningen med boligtilskudd er noe diskutert fordi enkelte mener eldre blir prioritert og at ordningen bør vaere behovsprøvd.

Vi er ikke enige i det. Det er feil fokus. Poenget må vaere å få innflyttere til en utmagret kommune, og ikke ha fokus på hvor mange penger en enkelte søker har. Dette er en vinn-vinn sak: Boligtilskudd er motiverende for innflytting og kommunen tjener økonomisk på det. Når det gjelder selv saksbehandlingen, bør retningslinjene evt. evalueres/endres.

Kommunen bør sørge for å oppdatere boligpolitisk handlingsplan.

Så var den her igjen, den kalde, fine tida. Tida som for mange fylles opp av takknemlighet, pepperkaker og gode stunder med naere og kjaere. Snart ringes jula inn, og mange av oss gleder seg stort.

Men ikke alle.

AV IRENE SØRENSEN

For ingen har lyst til å vaere syke og tilbringe tida på sykehus i jula. Men kreften tar ikke juleferie, noe vi også har blitt minnet om gjennom årets julekalender Snøfall 2. For de det gjelder kan denne tida kan oppleves ekstra vond, både for de som selv er syke og deres pårørende. Mens de fleste av oss er opptatte med å handle inn gaver, bake og pynte hjemmene våre, herjer kreften videre i kroppen hos andre. De må stålsette seg for runder med behandling, prøver og kontroller, ventetid og vonde tanker. For mange er det en usikker fremtid som venter.

En liten trøst oppi alt det vonde er det likevel at vi sammen kan vise omsorg, vise de som er syke at vi er mange som tenker på dem. I Kreftforeningen gjør vi dette gjennom Kreftforeningens juleaksjon der det henges opp tusenvis av stjerner på norske sykehus og sykehjem i desember, gitt av folk fra hele landet. Hver stjerne er ment å gi støtte og håp til de som er syke, til alle som besøker dem og til de som tilbringer juledagene på jobb i helseomsorgen.

Men juleaksjonen handler ikke bare om å lyse opp sykehus i en mørk førjulstid. Den handler vel så mye om å lyse opp veien videre ved å bidra til forskning slik at flere skal få komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i fremtiden. Pengene du gir når du kjøper en stjerne til deg selv eller til et sykehus, går nemlig til norsk, banebrytende kreftforskning.

Vi i Kreftforeningen støtter norsk kreftforskning hvert år, og det gjør vi fordi det nytter. Vi ser at forskningen hele tiden tar nye store steg, at vi godkjenner nye behandlinger, får bedre diagnostikk og laerer mer om kreften. Denne stadig nye kunnskapen har forskerne brukt til å lage immunterapi, celleterapi og nye medisiner, samtidig som de utfører kirurgi, stråling og cellegift mer presist. Summen av alt dette har gitt oss betydelig bedre overlevelse. På 70-tallet var fem års overlevelse noe én av tre kunne håpe på, i dag lever tre av fire etter fem år. Denne utviklingen viser oss at forskningen nytter.

Det finnes mye håp i de små tingene, også i en julestjerne gitt av noen som tenker på deg og dine kjaere. Og kanskje er det også nettopp det vi kan ønske for alle som står overfor en vanskelig jul i år: Håp i de små tingene. For det er gjennom mange små ting vi kan få til de store gjennombruddene.

Vårt største juleønske er et liv uten kreft, og at enda flere skal få komme hjem til jul.

Med ønske om en fredfull julehøytid,