Vår mamma og mormor Ragnhild Skar, Skjervøy, fyller 80 år 20 desember!

Mamma er Oslo-bohemen som kom til Skjervøy tidlig 70-tall med legeveska under armen og et åpent sinn! Hun ble raskt forelska i den naturskjønne kommunen (og vår pappa), og slo seg ned for godt selv om det ikke egentlig var planen.

Nettopp kjaerligheten til naturen har preget mammas liv - og gjennom henne – våre liv. Hun elsker lange fjellturer med nytelse som eneste mål, eller baerplukking, og hun elsker store traer og roser som lukter godt.

Mamma har også nese for vakker kunst, gode bøker, jazz og fine ordspråk. ‘Åndelig føde’ har alltid vaert viktig for henne og hun har en imponerende evne til å huske og sitere kloke ord. Men så er hun også veldig klok selv.

Handlekraft er utmerkende for mamma. Det finnes eksempel på det i bøtter og spann, men et av de mer imponerende var når hun fikk kommunestyret på Skjervøy til å kjøpe inn prevensjon til Ragnas katter på Fiskenes.

Mamma har alltid gått helhjerta inn for det hun gjør. Hennes mangeårige legegjerning og personlige innsats for barn med lese- og skrivevansker vitner om det. Som distriktslege på Skjervøy fikk hun gjennom sine utallige sykebesøk et unikt innblikk i livet ute på øyene. I storm og stilla fartet hun rundt for å hjelpe mennesker i en sårbar situasjon. Snøfokk og elendig eller manglende - veiforbindelse har aldri stoppet henne. Fortsatt stopper det folk på veien for å takke henne med historier som «husker du den vinteren du kom ut til Andsnes og vi henta dae i land med spissa?». Og ja, hun husker. Det er rørende å se hvor mye hun har betydd for så mange og det er ingen tvil om att møtene med pasientene også har betydd mye for henne. Det er med varme og beundring hun erindrer hvordan de «klorte seg fast» under tidvis tøffe forhold, og noe hun ofte kommer tilbake til er den enestående nord-norske evnen til å «finne løsninger».

Å finne løsninger er hun forresten ganske flink til selv! På 80-tallet var hun en periode formann i håndballgruppa på Skjervøy. Ei helg P-16 skulle på bortekamp i Tromsø blei det krise når halve laget lå utslått med influensa. Å melde avbud skulle koste klubben 2000 kr i bot. Når mamma skjønte at det stod om én spiller, var saken klar: Ho fikk dispensasjon og hoppa inn i mål- helt uten erfaring. Med sin karakteristiske Dolly Duck-topp og lilla kosedress i velour fra 70-tallet, gjorde hun en heroisk innsats! Vi tapte riktignok 42-2, men som mamma sa: Vi slapp straffeavgift!

Nå fyller hun 80 år, vår snille, unike mamma. Helsa har fått seg et hardt slag og vi deler hennes sorg over å ikke kunne springe i marka lenger. Men som hun selv ofte sier: Evig eies kun det tapte. Vi skal springe for deg, mamma, så lenge vi kan.

Gratulerer med dagen! Marit og Hilde med familier.