– Turisme i Nordreisa, hva vil vi?

Til møte i driftsutvalget 23. januar ligger saken «Forskrift om snøskuterløyper med naeringsformål» til behandling. Det er her snakk om er tilknytningsløyper fra turistanlegg til naermeste offentlige snøskuterløype, og de skal vaere«…. lukkede løyper, kun beregnet for kjøring som snøskutersafari/nordlyssafari, og kjøring i forbindelse med transport av kunder.»( § 5.a). I tillegg til å skulle vedta en generell forskrift legges det opp til vedtak om fem konkrete løyper som kommer inn under denne forskriften. Etter mitt første blikk på saken tenkte jeg at dette må vaere greit – turisme er en ønsket naering som vi politikere må vaere med på å legge til rette for.

Men så, etter å ha lest grundigere, og ikke minst, tenkt noe bedre etter, innser jeg at denne saken har et atskillig større omfang enn det umiddelbart kan se ut til. Faktisk så vil det å vedta denne forskriften innebaere et ja til motorisert turisme uten at vi har tatt debatten om hva slags, og hvor omfattende, turisme vi ønsker i Nordreisa! Hva selger vi, og til hvem? Vi vet at både stillhet og ren luft, og skuterkjøring i vakker natur, er attraktivt for ulike typer turister. Skal vi markedsføre oss som «det nye Kilpis», eller som en oase av stillhet, eventuelt satse på kultur, eller kan vi satse på flere typer turisme samtidig? Og hvilke følger vil de valgene vi tar få for oss som bor her? Den diskusjonen mener jeg at vi må ta snarest, og før vi vedtar en forskrift som binder oss i en bestemt retning.

De foreslåtte naeringsløypene er:

- Oksfjord Familiecamping – 0,233 km (tilknytning til løype på vannet)

- Lyngen-North – 1,41 km (løype til egen lavvo-camp, ikke tilknytning)

- Reisastua AS – 1,72 km (tilknytning Gapherus) - Hasselberg Husky AS – 9,48 km (tilknytning Svartfoss) - Saraelv Villmarksenter – 10,32 km (tilknytning Svartfoss)

Det er verdt å merke seg at de to siste løypene til sammen utgjør knapt 20 km fra Vinnelys

til Saraelv langs østsida av Reisaelva.

Etter forslaget til forskrift får reindrifta anledning til å stenge løypene på kort varsel, og for å minske støyplagen er det fastsatt en maksfart på 40 km/t. Dokumentene til saken er omfattende, men jeg kan ikke se at følgene av et positivt vedtak blir vurdert når det kommer til presedens. Nye aktører kan komme til, og de må kunne forvente likebehandling. Forskriften setter heller ikke tak for hvor omfattende bruken av tilknytningsløypene maksimalt kan vaere. Mens bygdefolkets bruk av løypenettet i hovedsak legges til ferier og helg, og på dagtid, vil turistkjøringa i større grad foregå uavbrutt, med stadig nye grupper. Det gir penger i kassa, men vi bør ha en bedre styring med denne trafikken enn det forskriften legger opp til.

Pengesterke turister står i kø for å få komme til Nord-Norge, og det er naerliggende å tenke at vi må smi mens jernet er varmt. Og det kan vi, også for snøskuterturisme, selv om vi utsetter denne saken. Det offentlige løypenettet ligger der. Og om vi går for skuterturisme så kan et garasjeanlegg for skutere ved løypestart vaere et alternativ til tilknytningsløyper.

Nylig har NRK og Oppsynsmannen minnet oss på hvor kortsiktig det er å ta en bit her og en bit der av naturen. Eller 2 km løype her, 8 km der, fem aktører i år, og tre nye til neste år…. Vi har sett utviklinga innen hval- og nordlyssafari. Og vi behøver ikke å dra lengre enn til Tromsø for å se hvordan turisme kan forandre en by på kort tid, med et sentrum prega av turistbutikker og hotellpriser som ikke er for folk flest. Turistene kommer av ulike grunner, men i følge den siste turistundersøkelsen (Innovasjon Norge 2023) peker stillhet og ro seg ut som grunn nummer en, pluss at de er stadig mer opptatt av klima og miljø. Vi må tenke langsiktig og vite hva vi gjør.

Med bakgrunn i dette kommer jeg, på vegne av Nordreisa SV, til å foreslå at denne saken utsettes til vi i det minste har skissert opp hva vi ønsker av turisme i Nordreisa, og helst har vedtatt en plan som ser helhetlig på muligheter, - og konsekvenser.

Saksframlegget kan leses på kommunens hjemmeside.