Her kan du få betalt for å laere kve
Politikerne i Nordreisa vil motivere elever og laerere til å laere kvensk.
Den lille gulrota kommer som et forsøk på å øke elevers motivasjon til å velge kvensk eller finsk som andrespråk på skolen – og laerere og barnehagelaerere til å ta studiepoeng i faget.
I Troms og Finnmark har elever, ifølge sakspapirene, krav på opplaering i kvensk eller finsk dersom tre elever på skolen velger det. I Nordreisa tilbys begge språk for alle som ønsker det i grunnskolen, uavhengig av antall.
Men det er ikke enkelt å rekruttere laerere. De få elevene som har kvensk på skolen i dag får det via lydbilde-undervisning, blant annet med hjelp fra språksenteret i Kvaenangen.
Får 20.000 kroner
Formannskapet vedtok onsdag at man i Nordreisa ønsker at flere barn og unge i kommunen skal laere seg kvensk eller norskfinsk språk og kultur. For å oppnå dette kreves det sterkere virkemidler, ble det presisert.
Den kommunale ordningen formannskapet gikk inn sier at laerere eller barnehagelaerere som tar 30 studiepoeng i kvensk eller finsk får 20.000 kroner. Det er forutsatt at vedkommende er fast ansatt i skole eller barnehage i kommunen, og binder seg i tre år.
I tillegg skal elever fra Nordreisa som tar kvensk eller finsk på videregående, få et stipend på 3500 kroner i året. Har elevene hatt et av disse som andrespråk hele ungdomstrinnet i tillegg, får de stipend på 7000 kroner.
– Utdøende språk
– Det er små beløp det er snakk om, men det vil vaere til god hjelp. Kvensk er tross alt et utdøende språk, og vi må prøve å bevare det, sa Fred Erlend Rundhaug (SV).
Morten Fredriksen (Sp) sa seg enig, og påpekte at med tanke på rekrutteringsutfordringene, er det viktig at elevene kommer i gang med kvenskutdanningen tidligst mulig.
– Får man ungdommer som kommer ut av videregående, og som allerede har kvensk grunnlag, vil det vaere lettere å rekruttere.
Ordfører Hilde Nyvoll (Ap) påpekte at Sametinget har stipendordninger for de som tar samisk på videregående, og at mange tar det nettopp fordi de får en liten gevinst.
– Hvis dette kan vaere med på å øke motivasjonen for ungdom til å ta kvensk eller finsk, synes jeg vi skal teste det ut hvert fall.
Ikke alle er enig
Men ikke alle var enig at man skal betale elevene på videregående for å laere seg kvensk eller finsk.
– Det skjønner jeg ikke hensikten med. At folk vil laere kvensk er helt topp, men det får vaere opp til den enkelte, jeg klarer ikke se hvorfor kommunen skal bruke penger på det. Hvorfor er det viktigere enn andre fag, spurte Karl-Gunnar Skjønsfjell (H).
– Per
i dag er det ingen
som har kvensk som morsmål. Samisk er noe annet, det er et levende språk, kvensk er det ikke.
Han fikk støtte fra Industriog Naeringspartiets Per
Olav Bless Agledahl. De to var de eneste representantene som stemte mot ordningen.
Resten av vedtaket sier at det også skal etableres en
prøveordning med språkbad, etter mønster fra Kåfjord kommune, for foresatte med barn som har kvenskeller finskopplaering.
Det settes av 100.000 kroner
fra disposisjonsfondet til formålene. Saken skal opp i kommunestyret 8. februar.
kristina@framtidinord.no 948 58 272