Tore (79) gir seg som journalist: – Jeg tror ikke jeg har masse uvenner
Nå ser han fram til å bruke mindre tid på å granske kommunens postlister.
Journalist og forfatter, Tore Figenschau (79), legger nå ned nettavisa iStorfjord. Det melder han selv på sine nettsider.
Det er egentlig sju år siden han først skulle kaste inn håndkleet som journalist. Nå gir han seg på nytt:
«Saka om fiske i Storfjordelvene blei siste sak i iStorfjord. Nå er det slutt. Det gjenstår bare å takke lesere og bidragsytere opp gjennom tidene», skriver han.
– Trist og vemodig
Tirsdag formiddag forteller Figenschau at han nylig er ferdig med en to timers frokost. Han humrer godt.
Men motivasjonen til å vaere den eneste rendyrka lokalavisa for Storfjord, uten å ta betalt for arbeidet, har blitt tyngre med årene, selv om han har sett et eksisterende nyhetsbehov.
– Ut fra alle meldingene jeg har fått kan det tyde på at den jobben jeg har gjort kanskje er viktigere enn jeg har trodd selv. Men sånn er det likevel, at alt har en ende. Det er egentlig ganske trist og vemodig. Samtidig er jeg glad for at jeg har klart å ta bestemmelsen, sier han.
– Jeg har visst med meg selv at jeg ikke gidder å holde på i all evighet. Man blir lei av å hele tiden måtte passe på. Så nå skal jeg vaere litt unyttig i tiden som kommer, ler han.
Lang fartstid
79-åringen startet nettavisa iStorfjord i 1995, som i dag har mellom 8–900 unike brukere hver dag. Før dette jobbet han som journalist i Framtid i Nord, avisa han dessuten var med på å starte i 1988.
Figenschau har også jobbet 11 år for den kvenske avisa Ruijan Kaiku, samt frilanset for Nordlys og Dagens Medisin.
Det han har lagt mest vekt på i jobben, er å fortelle om det som skjer i Storfjord.
– Jeg har fulgt med i postjournaler, som folk flest verken har tid eller ork til. Men jeg har også drevet vanlig nyhetsformidling. I fjor hadde jeg den her brøytesaken som endte opp i en KOFA-dom. Det ble mye rabalder om det, sier han.
I hans journalistiske karriere har det helt fra starten av, også vaert viktig å intervjue gamle
folk.
– Når jeg ser tilbake på disse intervjuene ser jeg at det har vaert en veldig viktig jobb. Det resulterte blant annet i en bok som kom for et par år siden, som saerlig handlet om krigens dager. Det jeg har erfart er at man ofte er for sent ute når man skal intervjue gamle folk. Mine foreldre rømte selv til Sverige under krigen. I ettertid har jeg angret på at jeg ikke spurte dem om mer, sier han.
Tett på lokalsamfunnet
Å vaere journalist i et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle, er ikke bare lett. Det skriver han under på:
– En journalist fra VG kan komme til Storfjord, lage en kjempesak og dra igjen. Vi som jobber i lokalsamfunnet må vaere igjen også etter at vi har laget saken. Det gjør at man må
vaere redelig og saklig, kanskje i enda større grad enn en som kommer langveisfra.
– Er det sånn at du trer av nå og har masse uvenner i kommunen?
– Hehe. Jeg tror ikke jeg har masse uvenner. Men man unngår jo ikke å tråkke noen på taerne når man skal drive med kritisk journalistikk. Jeg vet ikke, men jeg regner med at ikke alle er triste for at avisa nå legges ned, sier han.
Mer tid til hundene
Figenschau er glad i naturen, og har sju trekkhunder han ofte er ute med. Nå får han mer tid til dem, og mer tid til fotografering, en stor hobby han har hatt fra barndommen av.
79-åringen har deltatt på hundekjørerløp med sine huskyer flere ganger, og i år gjør han comeback i Troms Quest,
neste helg i Øverbygd.
Sist gang han deltok var i 2017.
– Da ble jeg nummer to på seksmila, og året før vant jeg. Nå skal jeg bare kjøre 20 kilometer med fire hunder, og tar det som en liten tur. Havner jeg ikke på pallen kan jeg kanskje få eldstemannsprisen, flirer han.
Han trekker fram hundekjørermiljøet som utelukkende positivt.
– Det er helt fantastisk. Jeg har mange kjenninger og kompiser i miljøet, så det blir veldig fint å møtes igjen. Og hundene ser ut til å like seg når de får konkurrere, forteller han.
– En hvit flekk i nyhetsbildet
Selv om nettavisa ikke forsvinner fra internettet med det første, har Figenschau altså stanset produksjonen av ny
hetsartikler.
Han vil imidlertid ikke legge pennen helt på hylla enda.
Den skriveføre storfjordingen har skrevet fem bøker, og utelukker nemlig ikke en til.
– Jeg har fått tips om et tema som burde ha vaert skrevet om. Ideen er god, og jeg har lagt den til modning. Så får vi se, det er jo artig å skrive, sier han.
Han håper andre mediehus kan ta over Storfjord-dekningen i litt større grad framover.
– Storfjord er blitt en hvit flekk i nyhetsbildet. Jeg bruker å si at journalistene kommer hvis det er et postran eller det ramler ned en kjempestor stein ned fjellsiden og ordføreren sender bud. Det er synd at det har blitt slik, sier han.
isabell@framtidinord.no 458 52 191