• – Ingen av oss trodde at det skulle gå så langt
Grethe Waage Rafaelsen (39) fra Skjervøy er en del av De Norske Kokkelandslagene. Nå skal hun til OL.
OL i kokkekunst arrangeres 2. til 7. februar i Stuttgart i Tyskland. Konkurransen har tre forskjellige kategorier: Senior, Junior og Community Catering. De Norske Kokkelandslagene stiller med lag innen hver av kategoriene.
Rafaelsen er en del av Community Catering-laget. Til vanlig jobber hun fulltid som fagansvarlig for mat på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
– Vi representerer de store kjøkkenene. Store kantiner, personalresturanter slik som hotell, institusjonskjøkken og catering.
– Et hektisk år
I tillegg til å jobbe fulltid på UNN, er Rafaelsen også fulltidsstudent og fulltidsmamma. Hun tar et årsstudium i ledelse ved Universitetet i Tromsø, og er mamma til to gutter på 10 og 14 år.
– Jeg gleder meg til OL, men jeg gleder meg også til det er overstått.
For i tillegg til å sjonglere jobb, studier og familie, så har hun også brukt mye tid på å reise ned til hovedstaden for å trene med landslaget.
Hver deltaker har brukt omtrent 25 000 timer på å forberede seg.
– Det har vaert et hektisk år. Det var kanskje ikke så bra timet, men det har gått greit. Jeg synes det er gøy når det skjer litt.
– Ingen åtte-til-fire-jobb
Hver tredje uke i fire år har hun reist ned til Oslo for å trene med landslaget.
– Jeg har brukt mye tid på å trene til OL. Det er ingen åttetil-fire-jobb. Det er lange dager.
Konkurransen omtales som verdens eldste, største og mest prestisjefylte og mangfoldige kokkekonkurranse, med profesjonelle kokker fra hele verden. Den har blitt avholdt hvert fjerde år i Tyskland siden 1990 og arrangeres av World Association Chefs’ Societies.
– Jeg er veldig glad for at jeg får muligheten til å delta og håper at jeg kan levere.
NM, VM og nesten OL før 40
Hvordan Rafaelsen endte opp på De Norske Kokkelandslagene og deltaker i OL er en historie som går litt tilbake.
– Det var litt tilfeldig at jeg begynte å konkurrere. Jeg var på medarbeidersamtale med sjefen for noen år siden. Da utfordret han meg til å bli med på NM i catering før jeg er 40. Så fikk vi fra UNN sølv i NM.
Og med en tilfeldighet skulle dommerne i NM tilby én av deltakerne plass i VM. Den gikk til Rafaelsen.
– Så da utfordret sjefen min meg til å delta på VM før jeg er 40. Og nå blir det OL, to dager etter jeg er fylt 40, så det gikk akkurat ikke. Vi har tøyset litt med det, ingen av oss trodde at det skulle gå så langt.
Tar med noen erfaringer fra VM
I OL deltar Rafaelsen med samme lag som hun deltok i VM med.
– Vi gjorde oss gode erfaringer under VM. Vi er heldige at vi er samme laget som fra VM.
Laget til Rafaelsen skal delta den første dagen i OL, 3. februar. I konkurransen har de fem og en halv time på oppgaven deres.
– Vår oppgave går ut på å lage en lunsj til 120 gjester. Vi har først en konferansemeny med tapas som skal serveres etter fire timer. Det er tre ulike fingermatretter som skal serveres til 25 personer. Og så skal vi servere en treretters etter fem timer som skal serveres til 120 personer.
Vil representere norsk mat
For å forberede seg har laget måtte bestemt seg for hvilken mat de skal servere og øvd på å lage rettene innen tidsrammen de får i konkurransen.
– Tapasen har vi jobbet lenge med. Vi har brukt ganske lang tid på å løse oppgaven. Det tok litt tid å utvikle hvilken mat vi vil servere. Vi ønsker at maten skal baere et norsk preg. Etter vi løste oppgaven har vi brukt utallige timer på å terpe på det.
I tillegg kan de kun bruke fem euro per gjest på innkjøp av mat.
– På konkurransedagen er vi fire kokker som står på et lite kjøkken. Mye av konkurransen blir målt på samarbeid. Det må klaffe for alle. Så det er mange hensyn å ta. Men vi føler vi har rimelig god kontroll på tidsplan.
Hver av de fire deltakerne på laget har hver sine hovedoppgaver.
– Jeg har hovedansvar for det vegetariske og salaten. I tillegg til hovedansvaret for en av tapasrettene. Så skal jeg holde følge med tiden til alle og logistikken
på kjøkkenet.
– Det kan fort komme en tåre når man legger ned kniven
Det Rafaelsen er mest spent på under konkurransen er følelsen når det hele er over.
– Det var veldig overveldende å gå ut av boksen i VM. Vi kaller kjøkkenet for en boks fordi man står på et lite firkantet kjøkken og er i sin egen verden under konkurransen. Når man går ut av boksen går det opp for deg at nå er du ferdig og har levert alt og at du kan ikke endre på noe.
– Jeg har jobbet en del med at når jeg er ferdig så må jeg bare tenke at jeg har gjort mitt beste og at uansett hvilket resultat man får så er det godt jobbet.
Hun forteller at barna hennes også kommer til Stuttgart og skal se på henne konkurrere for første gang.
– Når man går ut av boksen og møter blikket til kjente venner og familie og det blir gjerne litt rørende. Og når konkurransedagen kommer så har jeg ikke stett barna mine på nesten to uker. Det kan fort komme en tåre når man legger end kniven da.