– Skriker over en bøtte sild
Kystfiskarlaget er ikke videre overasket over at den nylige fremlagte kvotemeldingen ikke går langt nok i å reversere den negative påvirkningen fiskeripolitikken har hatt på bo- og sysselsetting langs kysten. Mer overrasket er vi over at havfiskeflåten og Fiskarlaget ser ut til oppleve det som en stor trussel at den minste flåten tilbakeføres noen kg torsk. Norges Kystfiskarlag mener de skriker og baerer seg over en bøtte sild. Mye har vaert skrevet om den mye etterlengtede kvotemeldingen som fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth endelig kunne presentere i Tromsø forrige fredag.
Mest av alt har det vaert tilløp til ramaskrik fra aktører i de største flåtegruppene som mener at dagens ressursfordeling baseres på en 30-år lang avtale og forståelse i naeringen. Det er vi ikke enige i.
at fiskeriavhengige samfunn over tid har hatt en negativ befolkningsutvikling i takt med økt strukturering og bortfall av lokale fiskeleveranser – Norges Kystfiskarlag har derfor over lang tid ment at det må gjennomføres en nødvendig ressursfordelingsdebatt
Riksrevisjonen har dokumentert
som omhandler hele naeringa, herunder fiskere, fiskeindustri og befolkning for øvrig
samt kystsamfunnene som er sårt avhengige av denne flåtens tilknytning og leveranser, har over tid blitt tappet for fiskeriressurser som er forsvunnet oppover til større flåtegrupper. Dette har skjedd gjennom flere runder med strukturordninger, endring av hjemmelslengdegrupper, oppheving av fylkesbindinger og andre reguleringsendringer. Fravaerende etterlevelse av leveringsog bearbeidingsplikten fra trålflåten som fikk disse konsesjonene med den begrunnelse ovenfor myndighetene at de skulle betjene fiskeindustrien i land rammer også mange kystsamfunn. Å bidra med råstoff til lokal fiskeindustri var jo selve inngangsbilletten og den eneste begrunnelsen som holdt for å få de tillatelsene. Pliktkvotene er flere plasser forsvunnet fra industrien og forsvunnet oppover i strukturpakker i trålerrederiene. Flere av disse samfunnene står nå uten disse leveransene og taper arbeidsplasser, og i verste fall blir kystflåtens leveranser brukt som alibi for direkteeksport av trålfisk. Det er tydelig at denne retningen må intensjonskorrigeres.
Den minste kystflåten,
En økning av den minste kystflåtens kvoteandeler som foreslått i kvotemeldingen vil derfor vaere en tilbakeføring av deler av disse ressursene, og ikke en omfordeling slik enkelte påstår. Kvotemeldingen begrunner videre at innenfor lukket gruppe er kvoten til gruppe under 11 meter er redusert med 1,89% etter 2007 – derfor tilbakeføres 2% til denne gruppen.
denne reduksjonen er skjedd fra året 2008 som var første året grensen gikk på 11m mot 10m tidligere. Det kvotemeldingen ikke problematiserer er at det i forbindelse med overgangen fra 10 til 11meter ved årsskiftet 2007-2008 faktisk ble flyttet ca 16% av den minste flåtens kvantum opp til større fartøy. Av kystgruppens kvantum utgjør dette 4%. Dette skulle tilsi at tilbakeføringen som er foreslått på 2% burde vaert 6% for å rette opp i uretten.
Vi bemerker at
Det blir også fremstilt som en stor urett av aktører i trålflåten at også denne flåten nå må vaere med på spleiselaget til åpen gruppe. Representantene fra denne gruppen vil ha seg frabedt å bidra til at åpen gruppe fiskere skal få mer fisk. La oss for det første påpeke at åpen gruppe ikke blir fordelt mer fisk gjennom dette tiltaket. Avsetningen blir som før, men hele flåten skal nå bidra til avsetningen, ikke kun konvensjonell kyst som tidligere.
At åpen gruppe skulle ha 6,12% av toppen før fordeling på resterende grupper ble faktisk vedtatt av stortinget under behandlingen av forrige kvotemelding. Havfiskeflåten har likevel klart å slippe unna dette vedtaket så langt. Resultatet har vaert at konvensjonell kyst har blitt belastet ca 10% årlig, noe havfiskeflåten
ikke har hatt kommentarer til.
Tatt i betraktning utviklinga som har vaert i naeringa, og utviklinga i torskekvotene kunne man i denne omgang faktisk vurdert å øke avsetninga til åpen gruppe gjennom å belaste havfiskeflåten samme prosentandel som kyst har vaert belastet. Da ville endringa kommet åpen gruppe til gode.
riktig at åpen gruppe er den viktigste arenaen for rekruttering til fiske
Kvotemeldingen påpeker helt
rinaeringen, spesielt ettersom utviklingen i kvoteprisene har medført at inngangsbilletten til yrket er uoppnåelig høy for stadig flere unge og nyoppstartede. Vi opplever om dagen et stort trykk i åpen gruppe. Det er et pågående generasjonsskifte i naeringa som i stor grad bidrar til dette. Ikke minst er det også populaert for fiskere i både i trål og konvensjonell havfiskeflåte å ro sjark i åpen gruppe på friturer, enten som bi-inntekt eller med formål om å kunne gjøre det til hovedgeskjeftelse etter hvert.
Senterpartiet er opptatt av at det skal bo folk i hele Norge, og derfor er også enkelte av ordningene ekstra tilrettelagt der det bor faerrest. Barnehageplass fra tredje barn i barnehagen er gjort gratis over hele Norge.
SFO har blitt gratis 12 timer i uken for 1- og 2-klassinger. Fra 1. august utvider vi ordningen til å gjelde for 3-klassinger også.
Vi har økt barnetrygden i flere
Det er altså tydelig at åpen gruppe er en essensiell del av inngangen til fiskeryrket.
Eidesen-utvalget har også påpekt at rekruttering som hovedregel skal skje gjennom åpen gruppe. Kvoten til åpen gruppe må derfor vaere romslig og i større grad kunne justeres etter behov. Når man da opplever et større behov, som følge av at flere yngre ønsker seg inn i fiskeriene (som vist av bl.a. økte søkertall til fiske- og fangst på videregående) og en eldre geomganger. Saerlig for enslige forsørgere.
Vi har utvidet 80-prosent foreldrepermisjon med 11 dager. Vi utvidet ordningen for å likestille 80 eller 100 prosent permisjon økonomisk, og dermed unngå at saerlig mange mødre tar ut ulønnet permisjon. Under ulønnet permisjon tjener man ikke opp feriepenger eller pensjonspoeng.
Familiepolitikken vår stimulerer nerasjon trapper ned, må man gi rom for denne prosessen.
Tiltakene som foreslås i kvotemeldingen er derfor det minste man kunne forvente av en regjering som har uttalt at de ønsker å styrke og verne om den minste kystflåten. Vi skulle gjerne sett at regjeringen foreslo mer handlingskraftige tiltak for å reversere den negative utviklingen kysten har opplevd som følge av manglende styring over fiskeripolitikken de siste 30 årene. til likestilling, gode fellesskapsarenaer for barna våre og høy yrkesdeltakelse blant foreldrene i landet vårt.
Aftenposten sammenlignet 16. januar vårt opplegg for barnefamiliene med Høyres opplegg. De dro fram fire eksempelfamilier. Tre av disse kom best ut med vårt opplegg.
En kom best ut med Høyres opplegg, men det var uten å regne inn Høyres forslag til økninger
Tiltakene som nå kommer er et lite plaster på et stort sår langs store deler av kysten. Vi setter likevel vår lit til at Stortinget og fiskeriministeren ikke lar seg skremme av sutring og skremselspropaganda fra de som tross alt har vaert storvinnerne i norsk fiskerinaering gjennom 30 år med sentralisering og liberalisering. i drivstoffavgiftene eller deres forslag til nye avgifter på norsk melk eller kjøtt.
Barna våre må kjøres, og trenger naeringsrik, sunn og trygg mat. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet styrer landet, ikke Høyre.
Men vi vil mere: Jeg har foreslått at vi kan ha fradrag på boliglån for dem som får mere enn to barn, eller redusere bilutgiftene på biler som kan ha mer enn to baby- eller barnestoler . I tillegg mener jeg vi må styrke den økonomiske støtten til studenter og andre unge som får barn.
Det er nemlig smart å satse på barnefamiliene, det er en investering i hele Norges framtid.