MINNEORD OVER FINN VIK FRA KÅFJORDDALEN
Fredag den 19. januar mottok vi det triste budskapet om at Finn Vik fra Kåfjorddalen hadde sovnet inn, vel 77 år gammel. Et tidligere slagtilfelle som medførte redusert førlighet og svekket helsetilstand for øvrig, bar nok også etter hvert preg av at«aftenen naermet seg og sol gikk ned, ditt hjerte stilnet og du fikk fred» - som det heter i et kjent salmevers.
Finn ble født i 1946, på Arendal sykehus som den yngste av fire søsken – med to brødre og en søster. Han trådte sine barnesko, og tilbrakte sin oppvekst og ungdom i hjemkommunen Fyresdal i Telemark.
Dessverre så døde Finns mor da han bare var 9 år gammel, og uheldigvis så ble heller ikke faren hans veldig gammel – hendelser som kanskje var med på å prege hans ungdomstid.
Men heldigvis så hadde han eldre søsken som tok ansvar, og han kom seg tilsynelatende greit gjennom perioden – noe vi alle som kjente Finn er glade for.
Finn hadde også musikalske talenter, noe han fikk videreutviklet i bandet han var medlem i gjennom mange år. Ellers var han aktivt med i flere veldedige organisasjoner, og han fattet etterhvert også interesse for politisk aktivitet – noe vi også ble oppmerksomme på innen Kåfjordmiljøet, da han bosatte seg her.
Flere ting som forekom i året 1966 ble avgjørende med hensyn til Finns framtid. Han hadde fått seg jobb i Kautokeino kommune – hvor også hans tilkommende hustru Emma , fra Kåfjord - hadde sitt virke som ekspeditør på samvirkelaget i bygda. I allfall så falt de for hverandre, noe som etterhvert førte til at de giftet seg i 1967. Etterpå flyttet de til Kirkenes – der Finn fungerte som flygelederassistent på Høybuktmoen flyplass.
Undertiden fikk Finn jobbtilbud i Telemark - ikke langt fra sitt opprinnelige hjem – da som buss- og lastebilsjåfør.Dette kunne han ikke si fra seg – og dermed – i 1968- var paret på flyttefot igjen.
Ekteskapet med Emma, ble velsignet med tre barn – en jente og to gutter – som alle har funnet meningsfulle tilvaerelser i samfunnet.
I 1981 fikk paret tilbud om å overta hjemmegårdsbruket til Emma i Kåfjorddalen, og da var loddet kastet permanent. Dette var et geitebruk som var i drift, og tilhørte Emmas foresatte som etterhvert begynte å dra på årene. Driftsbygningen var også av eldre dato og måtte nødvendigvis rehabiliteres. Dette kunne paret ikke la passere, og overtok bruket, og startet oppgraderingen ganske umiddelbart. For altmuligmannen Finn gikk det greit, og de fikk i stand en driftsbygning som tilfredsstilte nødvendige krav den gangen.
Bruket ble å vaere i familiens drift i flere tiår, så lenge Finn var i stand til å drifte dette.
Ellers så har Finn vaert en positiv fargeklatt i bygda. Hans pågangsmot og klare meninger om ting har vaert med på å skape utvikling, og hans vaeremåte har skaffet ham mange venner.
Han var veldig aktiv innen organisasjonslivet , og Røde Kors var for ham et hjertebarn. Her fungerte han også som en leder innen flere avdelinger undertiden. Han var også politisk engasjert, og kjempet for mange gode saker som var på dagsorden.
Selv om Finn ikke slapp unna helsemessige byrder, var han ved godt mot til det siste. Finn er borte nå. Hans plass blir tom, vi er mange som blir å savne han. Selv om tingene virker uoverkommelige, må vi gripe de «halmstrå» som finnes, og godta at « Alt står i Guds faderhånd. Hva han vil det gjør hans ånd – av Guds nåde, til Guds aere. Evig glade skal vi vaere. I vår Herres Jesu navn.».
Vi takker for den tida vi fikk oppleve sammen med Finn, og vi føler med Finns naermeste familie – som må gjennomleve en tung tid. Vi lyser fred over Finns gode minne !