Hva gjør vi når Indre Nordnes raser? Det skal Karin finne ut
I sommer kom beskjeden om at bølgen blir større hvis Indre Nordnes raser. Nå er arbeidet i gang å bli forberedt på dagen det skjer.
Forrige sommer kom NVE med nye tall for hvor lang inn på land bølgen kan gå når deler av Nordnesfjellet raser i sjøen.
Det har konsekvenser for hvor man kan og bør bygge, for å sikre seg for framtiden, men også for hva man skal gjøre når dagen kommer.
Allerede finnes det planverk for det, men nå som geologene ser større fart og sannsynlighet for at mer av fjellpartiet raser i fjorden, er det utdatert.
Derfor er det en Kåfjording som har fått seg ny jobb. Karin Karlsen, tidligere beredskapskonsulent i Kåfjord, har blitt prosjektleder for å lage ny risiko- og sårbarhetsanalyse for fjellpartiene som har «god fart».
Det på vegne av Kåfjord, Lyngen, Storfjord og Nordreisa.
– Vi skal gå igjennom og se hva som må til i forhold til ny ROS-analyse, oppgradere evakueringsplaner, varslingsplaner og mer, forteller Karlsen.
– Større volum
De siste årene har NVE sett at det var større fart i fjellpartiet Indre Nordnes enn før, samtidig som de har skjønt at det er snakk om et større volum som er i bevegelse.
Ingrid Skrede i NVE forteller at det er hvor fort farta øker, som gjør faren mer sannsynlig.
– Når det da er større bevegelse, blir det også større sannsynlighet for et skred. Vi har overvåket det i ti år og fått bedre kjennskap til fjellpartiet. Nå ser vi at volumet til fjellpartiet er større enn de tenkte tidligere, forteller geologen.
På de siste modellene er det snakk om mellom 8 og 12 millioner kubikk som kan rase ned i fjorden.
– Når man da har større sannsynlighet og større volum, så påvirker det flodbølgemodelleringen, legger hun til om bakgrunnen for de nye bølge-tallene.
I årene 2020, 2021 og 2022 så de at farta på fjellmassene økte, opp til 2,5 centimeter i 2022. Tidligere bevegelser har ligget stabilt på rundt en centimeter. I 2023 så de at akselerasjonen til Indre Nordnes igjen hadde senket seg litt.
Kan bygge i risikosonen
Derfor blir det litt å se på for teamet til Karlsen.
– Man får en flodbølge som er mye høyere enn tidligere beregnet, så da må man gå inn og se på hva det vil si for området rundt Lyngenfjorden, skal hele eller deler av området evakueres. I tillegg må vi også ha kontakt og samarbeid med mottakerkommunene som befolkninga skal evakueres til.
I det gamle planene var det Nordreisa som var mottakerkommune for Kåfjord, Tromsø for Lyngen, og Balsfjord/ Målselv for Storfjord.
Karlsen sier at det er viktig at folk og naering i de kommunene som er påvirket av de ustabile fjellene, får mulighet til å bygge og utvikle på de arealene de har.
Og det får de, fordi flere kommuner gikk sammen og startet Nordnorsk fjellovervåking, som i dag er en del av NVE.
Siden de overvåker de farligste partiene kontinuerlig, hver dag, hele døgnet, så vil man få beskjeden «ja, nå er det ikke alt for lenge til det raser» i stedet for «F …! Nå raser fjellet !!!!!! ».
Det, pluss alle planene kommunene har og nå skal lage, gjør at sikkerheten for liv og helse er på plass.
– Derfor støtter kommunene rundt Lyngenfjorden at det skal åpnes for å tillate utbygging der det er fare for direkte treff av skredmasser eller flodbølger som skyldes fjellskred, forteller hun.
– Dette er ikke noe som kommer over natta. Vi vil få varsling i god tid. Man går opp til gult nivå, så ned til grønn igjen og så videre, slik man har sett med Mannen. Lyngen, Kåfjord, Storfjord samt del av Nordreisa vil bli rammet. I tillegg er også Nordreisa mottakerkommune for Kåfjord.
Hvor skal folk bo, hvordan skal evakueringen foregå, hvordan skal behovet for beredskapsfjøs håndteres, er blant spørsmålene som de skal finne svar på.
– At folk og virksomheter får informasjon hva som skjer, hvor man skal stille spørsmål og hvordan man selv har an
svar for egen eiendom – alt dette er viktig at vi har god informasjon om. Dette planverket er til for at vi skal informere om en risiko, samtidig som vi sir at vi klarer å trygge befolkningen, sier Karlsen.
Følger med
Når det vil rase, fortalte geolog Skrede var vanskelig å si. Både Indre Nordnes og fjellpartiet Jettan har nå en risikoklassifisering mellom «1 til 100 og 1 til 1000 årlig nominell sannsynlighet».
Det betyr ikke at de kommer til å rase en gang de neste 100 til 1000 årene.
– Man må egentlig bare følge med på bevegelsene å se. Så lenge de beveger seg jevnt, er det greit. Akselererer de kan de naerme seg et skred, men det kan jo også gå saktere igjen.
Og hvis det utvikler seg, vil folk bli varslet i god tid.