Noe må gjøres med veien
Det er et faktum at noe må gjøre med fylkesveien slik at det ikke skjer flere dødsulykker.
Det er forferdelig, men vi har visst dagen skulle komme. Vi har skjønt at på ett eller annet tidspunkt, så skjer det som ikke skal skje. Vi har visst at med så stor trafikk, med så mange store kjøretøy på en smal og stedvis dårlig vei, så var det bare et tidsspørsmål før den tilmålte tida var brukt opp.
skjedde det. Fv866 fikk enda et dødsoffer som følge av en kollisjon mellom en personbil og et større kjøretøy. Det ikke første gang. Fylkesveien til Skjervøy har også før krevd liv, men dette er første gangen at det er en laksetrailer på vei ut fra Skjervøy som støter sammen med en mindre bil, og at det ender fatalt.
Og forrige mandag
noen grep gjennom krav og oppfølging av sine kunder og eksportører. Vegvesenet og staten tok grep etter Charlie Lind-ulykka i Lavangsdalen, og det var massive kontroller av kjøretøy over en periode. Det har blitt bedre, men ikke bra nok.
Laksenaeringa har gjort
Langslett til Skjervøy er en av fylkeskommunens mest belasta veier hva angår tungtransport. Daglig kjører flere titalls trailere inn og ut av Skjervøy. De skal til og fra Arnøy Laks på Lauksletta og til og fra Lerøy Aurora på Skjervøy.
Fylkesvei 866 fra
vogntog, fullastet med laks, som halve året triller på en smal, stedvis bratt og svingete vei. En vei bygget for et helt annet trykk, både målt i vekt og mengde, enn det som faktisk er i dag. Når to vogntog møtes, uansett årstid, er det enkelte steder så vidt de kan passerer. De må langt ut mot ei forraedersk stripe av en veiskulder sjåførene frykter Kommer de utpå der er veien i grøfta kort. Så de tvinges ut mot midten.
18 meter lange
ikke alene. På den samme veien pendler ett hundretalls mennesker, hver dag. Noen skal ut til Skjervøy på jobb, andre inn til Nordreisa. Mennesker fra tettsteder og bygder langs eller i tilknytning til fylkesveien. Skoleelever i alle aldre på vei til skolene på Skjervøy, i Rotsund og på Storslett. Foreldre og unger på vei til treninger, turneringer, møter og annet. Idrettslag på tur til og fra kamper, ukedager som
Og de selvsagt
helger. Noen i personbiler, andre i busser, store som små kjøretøy.
Brøyteentreprenørene gjør det de kan med ploger, skjaer og strøutstyr, men når høst-, vinter- og vårvaeret herjer her nord, da er det tilnaermet umulig å gjøre fylkesveien så trygg som den burde vaere. Til det er veien rett og slett for dårlig. Den er for smal. Svingene er lite doserte, og uten mer bredde enn ellers. Bakkene bratte og veien er bygd uten hensyn til hva som venter på toppen.
Nesten ansett hvor på fylkesveien du står, så står du på et veilegeme bygd for ei helt anna tid. På Kågen ble veien bygd med masse man skrapa sammen langs den, mens man bygde den. På Rakto og Jøvarden snirkler den seg forbi, mellom, over og under berg og knauser.
Den eneste plassen fylkesvei 866 er laga etter en standard som ligner dagens er på Hamneidet, den delen som ble bygd da Skjervøy fikk fastlandsforbindelse i 1991. Altså for 33 år siden. Men det er drøye to kilometer av i alt 33. Resten er fra 1960- og 1970-tallet.
På denne veien kjører det vogntog med en vekt på flere titalls tonn. Disse har fått krav til å vaere utrustet med bedre dekk, men det er et alvorlig faresignal at lastebileiernes mann i Nord-Troms stiller spørsmål ved om dekkene faktisk er bedre, eller om de bare er merket annerledes.
En annen utfordring lastebilnaeringa sliter med, er sjåførene. For å få sjåfører nok til å frakte alt vi skal ha fra A til B, må det rekrutteres fra utlandet. Og for all del – mange av de utenlandske sjåførene som kjører i Norge kan våre veier og forhold vel så godt som sine norske kolleger, men vi vet også at det finnes tilfeller av det motsatte.
Vi er i en negativ saerstilling i NordTroms. Det er ikke bare fylkesveien til Skjervøy som er gammel og utdatert. Hele E6-en vår lider av det samme. Det meste av E6-en fra Nordkjosbotn til Alteidet er preget av å ha blitt bygd for flere tiår siden. Fv868 og Fv91 det samme. Noen steder er det gjort grep, bygd tunneler og utbedret, men fortsatt er det altfor mange farlige passasjer og strekninger.
Det er mulig våre folkevalgte i kommunene og på fylkestinget vegrer seg for å gå inn i saka i frykt for å bli beskyldt for å skulle slå politisk mynt på en tragedie, men det er et faktum at det har omkommet et menneske på fylkesvei 866. Og det er et faktum at noe må gjøre med veien slik at dette ikke skjer igjen. Om det skal skje, da må politikerne engasjere seg. Og det må skje nå.
Vi har ingen å miste!