– Vi kan stille strengere krav
Regionsjef i Norges Lastebileier-forbund, Odd Hugo Pedersen, sier sikkerheten langs veiene generelt sett er bra. Men saerlig én ting kan bli bedre.
Trafikksikkerheten på nordnorske veier går i riktig retning, men fremdeles er det 90 prosent større risiko for å omkomme eller bli hardt skadd på en fylkesvei kontra en riksvei.
Det forteller regionsjef i region 7 i Norges Lastebileier-forbund, Odd Hugo Pedersen til Framtid i Nord.
Døde i møteulykke
Mandag for én uke siden mistet Astrid-Marie Lundvoll (57) livet i en møteulykke med et vogntog på fylkesvei 866 mot Skjervøy.
Politiets foreløpige etterforskning tyder på at hengeren til det norskregistrerte vogntoget kom over i motsatt kjørefelt og dermed traff bilen som 57-åringen kjørte.
Familien har i etterkant stilt spørsmål til om sikkerheten langs nordnorske veier egentlig er bedret etter at det ble økt fokus på temaet i 2019.
Økt fokus og nye krav
Pedersen sier den generelle trafikksikkerheten har blitt bedre, men kommenterer likevel at 2023 var et ulykkesår.
Tall fra Statens vegvesen viser at 87 menn og 31 kvinner omkom langs norske veier.
– Det var faktisk en økning fra årene før. Men så hadde vi også to år med lavere trafikk i forbindelse med pandemien, så det kan ha en sammenheng med at trafikkmengden har økt igjen, sier han.
Pedersen sier det har blitt mer fokus på dekk og vinterutrustning fra kontrollmyndighetenes side. Han viser til at det i 2020 også ble innført nye krav for vinterdekk på tunge biler, der det såkalte alpemerket på dekkene indikerer en bedre gummiblanding.
– Spørsmålet er i hvor stor grad dekkprodusentene følger
opp med å faktisk ha en bedre gummiblanding, eller om de bare merker annerledes enn før, sier han.
– Med fordel skjerpe inn
Han mener de nordnorske veiene likevel har mer å gå på når det gjelder veivedlikehold om vinteren, og sier det er en viktig del av det å unngå ulykker.
At det er godt nok brøytet, strødd og at det saltes ved behov.
– Hva tenker du om utviklingen?
– Det varierer fra rode til rode. Men helt overordnet tror jeg ikke det har blitt skjerpet noen krav til vinterdrift. Så hvis man skal sørge for at vinterveiene
blir bedre enn de er i dag må man gjøre noe med kravene i kontraktene, sier han – og drar fram et eksempel om friksjonskrav.
– Her kan man med fordel skjerpe inn. Gjennomfører man det vil det bli faerre ulykker, uten tvil. Men det koster penger.
Han sier mange utenlandske aktører som kjører i Norge, ikke har kompetansen de trenger for å kjøre på vinterføre. De skal i mange tilfeller, heller ikke ha utstyr som er godt nok tilpasset.
– Også her har vi litt å gå på, ved å stille strengere krav. Kanskje kan vi kreve kjøretøykombinasjoner som er bedre
tilpasset norske forhold.
Det var imidlertid et norskregistrert selskap med utenlandsk sjåfør som var involvert i den tragiske ulykken sist uke.
Pedersen gir John-Arne Lundvoll rett i at transportkjøpere i større grad bruker norske selskap enn før.
– Det har vaert sjåførmangel over flere år, så det er blitt ansatt ganske mange utenlandske sjåfører også i norske selskap. Tilgangen på utenlandske transportselskap er mindre ettersom de i større grad er på egne hjemmemarkeder, kommenterer Pedersen.
Flere flaskehalser
På fylkesvei 866 er det ifølge
regionsjefen, fremdeles noen flaskehalser som gjenstår å få ordnet opp i.
– Vi har Gjøvarden og den bakken der, hvor det også er rasfare. På Kågen er det vaerharde strekninger der man gjerne kunne ha hevet veien og gjort den bredere. Skattørsundbrua er også en flaskehals. Utover dette ble det ganske mye bedre da tunnelen og Langbakken ble utbedret, avslutter Pedersen.