Kritiserer Troms Kraft: – Det d E driver med er «samevasking»
Samisk stadionnavn i Tromsø og samisk speaker på fotballkamp. Alt takket vaere Troms Kraft. Samtidig vil selskapet bygge ut vindkraft i reinbeiteområde, mot reinsamenes vilje. Sånt blir det bråk av.
– På den ene siden løfter de frem samisk språk og kultur, samtidig som de vil rasere samisk kultur, naering og natur. Jeg synes det er dobbeltmoralsk og «disgusting», av mangel på et bedre ord, sier den samiske aktivisten Elle Nystad.
I fjor ble Tromsø ILs fotballstadion ble omdøpt fra Alfheim arena til Romssa Arena.
Prislappen på 12,5 millioner kroner for navnebyttet tok kraftselskapet Troms Kraft. Selskapet har profilert seg i stor grad på samisk språk de siste årene. Nettselskapet som før het Troms Kraft Nett, har byttet navn til «Arva» som betyr energi eller viljestyrke på samisk.
Og for kun få uker siden, under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), viste Troms Kraft en reklamesnutt før alle filmvisningene:
Der kunne man høre stemme som leste på samisk, og snakket om behovet for mer kraft, samtidig som en vindturbin snurret i bakgrunnen.
– Jeg fikk vondt i magen da jeg så det. De forsøker å «samifisere» seg selv. Jeg liker det ikke, når de har planer som ødelegger for reindriftsnaeringen, sier Nystad.
For samtidig som Troms kraft bruker millioner på å løfte fram samisk kraft – jobber de også for å bygge ut vindkraft i samiske områder – mot reindriftsaktørens vilje.
– Dobbeltmoralsk og «disgusting»
Nystad er student i Tromsø. Hun har jobbet for TIL med
prosjekt for å eksponere tromsøvaeringer for samisk kultur. Prosjektet var delfinansiert av Troms Kraft.
Hun var også en av de sentrale aksjonistene i Fosen-demonstrasjonene i Oslo for ett år siden - og leder den samiske ungdomsorganisasjonen NSR Nuorat.
Hun sier Troms Krafts samisk-engasjement kommer med en besk bismak.
– Jeg føler det er et feilet forsøk på å få aksept for prosjektetene sine blant det samiske folk.
Troms Kraft er uenig i fremstillingen. De mener de er opptatt av dialog og å få til sameksistens med reindriftsnaeringen.
– Vi forstår at det kan provosere. Jeg tror dette er et uttrykk for at man er låst i en konflikttankegang. Vi står ovenfor en rekke dilemmaer knyttet til grønn omstilling og arealbruk. Disse utfordringene løser vi best gjennom å samarbeide og snakke sammen, sier forretningsutvikler Geir Håvard Hanssen i kraftselskapet.
Les resten av deres svar lenger nede i artikkelen.
Mydland-pølse på samisk
Troms Kraft har også tatt initiativ til få på plass en samisk speaker på fotballkampene –
slik at fotballfansen får høre alle beskjeder på stadionet på både norsk og samisk.
Tromsø-forfatter Sigbjørn Skåden har fått oppdraget. Det betyr at det er han som forteller deg hva stillinga er og hvem som har fått gult kort og minner deg om å kjøpe deg en Mydland-pølse i pausen – på nordsamisk.
Han hyller navneendringen og Troms Krafts engasjement for samisk språk.
– Det er kjempepositivt med samisk stadionnavn og når de ber om en samisk speaker, så stiller jeg opp, sier han.
– Men hvis jeg får valget mellom et samisk stadionnavn og en fortsatt levende reindrift, så velger jeg det siste. De må ikke innbille seg at vi er så naive at de får goodwill.
Samisk er bra for business
– I dag er det trendy og bra for business å forbinde seg med det samiske. Samisk har fått økt status og positivitet. Men det gir noen nye problemstillinger, sier kunstneren Amund Sjøli Sveen.
Han er kritisk til hvordan de løfter frem samisk kultur – og står i konflikt med reindrifta samtidig.
– Det de driver med er samevasking.
«Samevasking» spiller på uttrykk som «grønnvasking», som vil si at selskaper forsøker å fremstille seg som miljøvennlig av PR-hensyn.
Sveen har sammen med sin makker Jérémie McGowan åpnet en protest-turistbutikk. Mens Tromsøs øvrige turistsjapper selger idylliske, eksotiske same-dukker, kan man her kjøpe samiske protestdukker, inspirert av Fosen-aksjonen. Her vil de vise at samisk kultur ikke er noe ukomplisert og eksotisk man kan smykke seg med eller tjene raske penger på.
Sveen mener Troms Kraft må ta mer hensyn til samisk kultur – når de bruker den i markedsføring.
– Når de smykker de seg med det samiske, så må man kunne forvente at det får konsekvenser for hvordan de driver forretninger.
Troms kraft: – Det er feil
Geir Håvard Hanssen er forretningsutvikler hos Troms Kraft og jobber med ny teknologi deriblant vindkraft.
Han avviser at de driver med «samevasking».
– Det er feil. Det er ikke sånn vi ser på det i det hele tatt, sier han. Vårt engasjement for samisk språk og kultur går flere år tilbake i tid.
Han forteller at selskapet har drevet med et omfattende forarbeid i dialog med reindrifts
naeringen for å identifisere hvilke områder det kan vaere mulig å bygge vindkraft i Troms – til minst mulig skade for reindriftsnaeringen. De har lokalisert saerlig ett område de mener har potensial, nemlig i Kvaenangen i Nord-Troms.
Men det er i et reinbeitedistrikt som ikke ønsker vindmølleutbygging i sitt beiteområde.
– Vi er opptatt av dialog, lytte og ta vare på reindriften sin virksomhet. Samtidig trenger vi mer kraft i landsdelen, men det er umulig å bygge ut vindkraft i samiske områder uten at det får noen konsekvenser, sier Hanssen.
– Vi har ikke utredet konsekvensene av vindkraft i de aktuelle områdene vi ser på. Det må vi finne ut av. Kan vi komme frem til avbøtende tiltak gjennom samarbeid og dialog og få til sameksistens? Vi vil ikke tre noe over hodet på noen, men finne løsninger i lag, sier han.
– Men hvis reindriften sier nei. Vil dere lytte da?
– Hvis de dokumenterte konsekvensene er så store at det ikke er forenelig med reindrift og kraftproduksjon, så må vi lytte til det. Men ser vi at man kan få til begge deler, så kan det vaere vi ønsker å gjennomføre et sånt prosjekt, og gå videre med en formell konsesjonsprosess.
– Så dere er klar til å gjennomføre prosjektet mot deres vilje?
– Ja, så lenge de faglige konsekvensutredningene viser at det kan vaere forenelig med vind og rein – så ja.
– Så da lytter dere ikke til reindriften lenger?
– Hvis de sier nei uansett, av rent prinsipp. Det betyr ikke at utredningene stopper. Noen sier jo bare nei. Og sånn funker ikke samfunnet. Men vi ønsker å gjøre dette i dialog med reindriftsnaeringen og vi strekker oss langt for å redusere arealbruken og påvirkningen på reindriften.