Forsvarsevne i nord - i en ny verden

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gjorde sist uke et forsøk på å dempe den allmenne bekymring og kanskje frykt for at krigens redsler skal spre seg nordover i Europa. Under foredraget på Akershus festning var han klar på at krigen i Ukraina vil prege oss i mange år. Behovet for at Norge styrker sitt forsvar ble understreket, men Kristoffersen var likevel klar på at det norske folk ikke bør uroe seg.

også Forsvarets forskningsinstitutt med en grundig analyse av situasjonen og hva som bør styrkes, blant annet i tett samarbeid med Sverige og Finland. Kartet må langt på vei tegnes på nytt — og det gjøres allerede i begynnelsen av mars med øvelsen Nordic Response på Nordkalotten.

Sist uke kom

og spesielt i grenseområdene til Russland kan det vaere ekstra gode grunner for årvåkenhet, i lys av angrepskrigen mot Ukraina snart har pågått i to år og den irrasjonelle retorikken som følger med i dragsuget, blant annet fra Putin. Det er og har vaert direkte ødeleggende for tilliten og naboskapet.

Her i nord

Vi kommer imidlertid ikke bort fra at det er himmelvid forskjell i verdigrunnlag og syn på demokrati og menneskerettigheter. Det er ikke nødvendigvis klassiske krigshandlinger som dominerer trusselvurderingene, men kanskje vel så mye risikoen for terror, sabotasje og anslag mot infrastruktur.

Forsvarets forskningsinstitutt mener da også at vi må rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap på kort og lang sikt.

Det blir neppe mindre bekymring av at en eks-president i USA, Donald Trump, ikke evner å forstå viktigheten av en solid og troverdig NATO-pakt, blant annet Artikkel 5 som understøtter prinsippet alle for en: «Partene er enige om at et vaepnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika. skal betraktes som et angrep mot dem alle».

Det er fornuftig at Forsvaret nå bygges opp i nord igjen, etter det vi mener var vettlaus og kortsiktig nedbygging over flere år. I tillegg til forsvarsevne og tilstedevaerelse, trenger vi sivil mobilisering og forståelse for at fred ikke er noen selvfølge.

Med oss bør vi ha at den geopolitiske situasjonen gjør Arktis mer interessant for mange nasjoner. Det er derfor i nasjonens interesse å stimulere til bosetting, bygging av infrastruktur og folkelig tilstedevaerelse, i tillegg til en baerekraftig region med utviklingsmuligheter.