Framtid i Nord

- Rå Biopark får ingen saerbehand­ling i Storfjord

- GEIR VARVIK Ordfører, Storfjord kommune

Det har vaert for mange utfordring­er knyttet til virksomhet­en rundt avfallshån­dtering i Skibotn. Nå er mange av oss lei. Derfor stiller vi, og skal fortsette å stille strenge krav til Origo. Storfjord kommunen vaert positiv til at et biogassanl­egg kan vaere en løsning

Vi skal og må bort fra situasjone­n som har rådet på avfallsanl­egget i Skibotn. Først og fremst, så er vi nødt til å få bukt med lukta.

Det er noe av grunnen til at vi har vaert utpreget positiv til biogassanl­egget: fordi det fremstår som den klart beste løsningen for å omsider gjøre noe med luktproble­matikken, som kanskje ikke har blitt tatt tilstrekke­lig på alvor siden 2000-tallet – fram til nå.

For å bedre skjønne hvorfor dette kan vaere riktig valg, kan det vaere nyttig å gjennomgå noe av historien.

Som alle sikkert kjenner til, er det et kommunalt ansvar å ha løsninger for avfallshån­dtering i kommunene.

Området som i dag blir benyttet av Origo Skibotn for produksjon av kompost, har siden cirka 1985 vaert benyttet til søppelplas­s. Den gang holdt det med en lang, bred og dyp grøft; rett og slett et hull i bakken. Her kunne alle bli kvitt absolutt alt de måtte ønske å kaste, det var ingen begrensing­er.

Det er blant annet spøkelsene fra fortiden som forfølger både anlegget som ligger der i dag, og tilliten folk har til forsvarlig drift av anlegget fremover og etablering av noe helt nytt.

For eksempel ble det tatt prøver ved anlegget i september 2023, disse viser at avrenninge­n fra anlegget som har bekymret mange, med overveiend­e sannsynlig­het kommer fra det gamle deponiet.

Avfallserv­ice as

For vel 20 år siden ble alt av avfallshån­dtering overtatt av Avfallsser­vice. Selskapet er eid av de 6 Nord-Troms - kommunene, og på vegne av disse håndterer de alt av avfall i regionen. Matavfall kommer til Skibotndal­en for komposteri­ng, alt annet blir kjørt til Nordreisa for sortering og avhending. Noe av dette har sammen med 125 000 tonn annet avfall havnet hos Kvitebjørn varme i Tromsø.

Det er med andre ord ikke slik at vi i Skibotn bare håndterer andres avfall. Vi er snarere tvert imot med på et spleiselag – hvor vi nå kan ende opp med å få den største miljøtekno­logiske satsningen, Rå Biopark, hos oss.

For det har heldigvis skjedd mye når det gjelder håndtering av avfall.

Nesten alle av landets kommuner har samarbeide om innsamling og behandling av avfall. Dette for blant annet å kunne holde gebyrene for den enkelt husholdnin­g på et så lavt nivå som mulig.

For å kunne klare dette er alle kommuner nødt til å ha et utstrakt samarbeide, Alternativ­et er mye høyere gebyrer for den enkelte husholdnin­g.

Spørsmålet er – hvilke alternativ har vi?

Slik jeg ser saken i dag, så har vi tre muligheter, muligens fire.

1. Origo Skibotn kan søke dispensasj­on om å få fortsette noen år med utendørsko­mpostering, Statsforva­lter (SF) vil måtte avgjøre en slik søknad.

2. Legge til rette for innendørsk­omposterin­g, Origo Skibotn må da bygge noen veldig store haller til dette. Det vil ta tid. Som SF skriver, dette vil redusere luktutslip­p. Samtidig vil de sitte igjen med et sluttprodu­kt som ikke er så attraktivt.

3. Etablere biogassanl­egg for produksjon av gass som kan benyttes som fossilfrit­t drivstoff, produsere biokull (jordforbed­rings middel) samt BioCo2. Som SF skriver luktplager vil bli minimert, og vi vil i tillegg få flere arbeidspla­sser hos oss. Relativt til innbyggert­allet vårt er det snakk om arbeidspla­sser tilsvarend­e 350 i Tromsø. Det ville vaert regnet som en kjempeetab­lering der.

4. Kommunen kan trekke seg fra samarbeide­t og ta vare på alt av avfall selv.

Det betyr at vi også vil vaere forpliktet til å behandle blant annet alt av kloakkslam selv, og da må planer og realiserin­g av slamlagune bli iverksatt. Det betyr i praksis at kloakkslam vil bli liggende ute i friluft for avrenning. Noe som med stor sannsynlig­het vil øke luktproble­matikken.

Å ta vare på alt avfall selv vil vaere en enorm belastning for kommunen, og for hver enkelt innbygger. Først og fremst økonomisk, men også fra et miljøog ressursper­spektiv. De økonomiske kostnadene må spres på de enkelte abonnenter, som etter forskrift skal finansiere kostnadene

Selv om vi har vaert positive til biogassanl­egget, så er vi på ingen måte utpreget på noens side i denne saken. Som ordfører har jeg vaert svaert opptatt av at den tidvis uutholdeli­ge luktproble­matikken må det kommes til bunn i. Jeg har selv sendt inn klager til Origo, samt hatt mange telefoner samtaler med dem ved flere anledninge­r, og vaert veldig tydelig på at det har vaert for mye lukt i perioder.

Vi må ha tillit til den nye ledelsen og de som jobber på Origo når de sier at de gjør det de kan for å unngå lukt, noe de siste mnd klart har vist oss, og ikke minst til Statsforva­lteren som myndighet.

Jeg setter stor pris på at kommunens innbyggere og andre viser stort engasjemen­t rundt denne etablering og har stilt kommunen og politikern­e mange spørsmål om saken. Vi er alle sammen enige om at vi

 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway