Han har kjørt trikk, vaert fi og prost – nå blir Svenn A. Sker, journalist pensjonist
Han skal bare ta ut noen uker ferie først.
Prost Svenn Arne Nielsen holdt søndag sin avskjedsgudstjeneste.
Nielsen har vaert prost i Nord-Troms siden 2019. Før det var han vikarprest i noen år, og senere også sogneprest i Storfjord. Nå venter altså pensjonisttilvaerelsen for tromsømannen.
Han har hatt en sammensatt karriere, Svenn A. Nielsen. Som 13-åring begynte han å skrive i Troms Folkeblad på Finnsnes.
– Da ble jeg bitt av journalistog skrivebasillen, sier han til iTromsø.
Han sier han har sett på NAV at det er 53 år siden han fikk sin første pensjonsgivende inntekt.
Så begynte han å studere teologi, men beskriver seg som 20-åring som «saerdeles umoden». Dermed ble utdanningen satt noen tiår på vent. Frem til han ble ordinert som prest i 2019, prøvde han seg i en rekke forskjellige roller i arbeidslivet.
– Jeg har kjørt trikk i Oslo, vaert fisker på Finnmarka, jobba i landbruket i Trøndelag, og jeg har vaert innom skoleverket. Gudskjelov, vil jeg si, skolen er heldig som ble kvitt meg, sier han og ler godt.
Slo Hegnar med én dag
Og en annen erfaring som får han til å trekke på smilebåndet er satsingen på avisen Polar Tidende i Narvik, en avis som fikk et saerdeles kort liv.
– Trygve Hegnar ga ut en avis i Oslo som het Blikk. Den skulle vaere enda mer tabloid enn Dagbladet. Etter 17 dager ga han opp. Vi i Polar Tidende kom ut i 16 dager. Så vi slo han med én dag, sier Nielsen og får fart på lattermusklene igjen.
Etter å ha vaert journalist i Vårt Land, ble han ansatt i Fremover før han fortsatte karrieren i Nordlys. Men så sørget han for å sette en gammel drøm ut i livet. Han tok opp teologistudiet. Og i 2019 ble han ordinert til prest, bare fem år før pensjonsalder.
– Jeg fikk fullmakt til å jobbe som prestevikar fra 2013. Så jeg rakk å få 11 år som prest.
Som å komme hjem – Var det verdt å ta utdanningen i så voksen alder?
– Ja, det var som å komme hjem, til et godt hjem, sier han og minnes en opplevelse han hadde da som prestevikar skulle holde gudstjeneste for menigheten i Bardu, der han hadde jobbet som journalist noen tiår tidligere.
– Journalister blir jo lagt merke til i små lokalsamfunn. Jeg sa det var fantastisk at de huska meg, men jeg håpa de ikke huska riktig alt. Etter det fikk jeg det veldig fint i Bardu, sier han.
– Er det noe du angrer på? Jeg er dårlig på å angre. Skal man rote i livene til folk som har levd en stund, finner man alltids noe.
– Det var et politikersvar! – Ja, det var vel det. Vet du, jeg var den første lederen av et hovedutvalg i Tromsø kommune som hadde et budsjett på over én milliard kroner. Det var da jeg ledet helse- og omsorgskomiteen, sier den tidligere Appolitikeren.
Fra ferie til pensjon
Søndag ble han takket av i Nordreisa kirke, hvor fem prester, biskop Olav Øygard og om lag 50 mennesker deltok.
– Jeg holdt en avskjedsgudstjeneste. Den måtte lages, og da må du samarbeide med organisten og andre som skulle vaere med, sier pensjonisten, som bedyrer at han ikke er pensjonist helt ennå.
– Jeg fyller 70 år 20. mars. Fram til da har jeg både ferie og noen seniordager. Men kona mi