– Vi har behov for både en sentralisert og desentralisert spesialisthelsetjeneste i nord

Helse Nord regionale helseforetak (Helse Nord RHF) har ansvar for gode spesialisthelsetjenester til innbyggerne i Nord-Norge. Befolkningsgrunnlaget i Nord-Norge utgjør kun 8,9 % av landets totale befolkning, mens arealet utgjør nesten halvparten av Norges landareal. Det betyr at tjenestetilbudet må organiseres på en annen måte enn ellers i landet. Tar dagens finansieringsnøkkel i helseforetakene høyde for de reelle kostnadene som kreves for å sikre gode helsetjenester til befolkningen i vår landsdel?

Spesialisthelsetjenesten i Troms og Ofoten regionen leveres i dag av Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) gjennom tjenester ved Distriktsmedisinske sentre (DMS), Distriktspsykiatriske sentre (DPS) lokalisert i distriktet og i sykehusene i Narvik, Harstad og Tromsø. Ledelse og fagfolk i UNN har i flere tiår vaert stolt av å levere tjenester med høy faglig kvalitet. I forslaget for ny faglig struktur utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Helse Nord RHF foreslåes tre døgnenheter ved lokale DPS i Troms lagt ned, samtidig foreslåes en opptrapping med to døgnenheter ved UNN Åsgård Tromsø. En ny sentralisert struktur vil etter vår mening rasere den desentraliserte og faglige robustheten som er jobbet frem gjennom årenes løp.

Målet for (DPS) er å utrede, behandle og gi nødvendig pleie og omsorg til personer med ulike psykiske lidelser, både henvist for akutte og planlagte innleggelser. Døgnenhetene på Storslett, Storsteinnes

og Silsand som er foreslått lagt ned utgjør med andre ord en viktig del av den akutte tjenesten og beredskapen i distriktet.

DPS har bygd opp gode fagmiljø med ansatte som har lokal tilhørighet. Dette gir god innsikt og kulturforståelse i pasientbehandlingen, verdier som er viktig å ha med seg i samarbeidet med både pasienten og pårørende. I tillegg er disse enhetene verdifulle praksisplasser til studenter som tar helsefaglige utdanninger. Praksisplassene er viktig for videre rekruttering av fagfolk til sine distrikt.

Pårørende blir rammet av endringene, med økt reisevei og utfordringer knyttet til oppfølging og samtaler. Pasientene vil i større grad bli revet bort fra sine naermiljø, og lang reisevei blir en unødvendig tilleggsbelastning. Vil mile-vise bussreiser vaere helsefremmende for mennesker i psykisk krise? Tror vi at sykepleiere og annet helsepersonell flytter til Tromsø eller Harstad for å bøte på mangelen av fagfolk der?

Lokalbaserte psykiske helsetjenester er vektlagt i anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Anbefalingen gjenspeiles også i opptrappingsplanen psykisk helse fra norske helsemyndigheter. Det betyr: forslagene fra Helse Nord om sentralisering går imot disse anbefalingene. Forslagene vil medføre betydelige konsekvenser og utfordringer for pasienter, pårørende og fagmiljøene i regionen, og medfører en destabilisering og reversering av dagens struktur. Derfor mener vi at det er viktig å ta internasjonale anbefalinger på alvor når fremtidens helsetjenester skal utformes.

Norsk sykepleierforbund (NSF) og NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) mener det er positivt at døgntjenester på sykehusnivå for mennesker med alvorlige psykiske lidelser styrkes. Men dette kan og bør ikke gå på bekostning av etablerte fagmiljø og døgntilbud naert der folk bor. Vi stiller oss derfor svaert kritisk til forslagene om å legge ned døgnplassene. Vi mener også det er feil å legge ned medikamentfri post ved UNN. Medikamentfri post ved UNN er et unikt tilbud i regionen og bør utvikles i henhold til internasjonale føringer.

Tilgangen på døgnplasser innen psykisk helse er allerede knapp, og en ytterligere sentralisering vil redusere tilbudet til pasienter og pårørende dramatisk. I perioder har sentrene som nå er foreslåes lagt ned overbelegg av pasienter og det er allerede stort press på bruk av døgnplassene ved Åsgård. Dette viser at behovet for plassene er til stede.

Ambulansetjenestene står også overfor store utfordringer. Ved å legge ned plasser i distriktene vil det øke presset på prehospitale tjenester og akutte enheter som allerede opplever sterkt press.

Sentrene er viktig i forhold til bosetning og beredskap. I tillegg utgjør de en trygghet til befolkningen, pasienten og pårørende som bor i distriktet. Helse Nord sitt forslag vitner om at det er økonomiske insentiver som styrer og ikke ansvaret for å gi faglige gode tilbud.

Ved å legge ned døgnavdelingene ved DPS kan dette vaere begynnelsen på slutten for sentrene. Fjernes først et tilbud er det lett at andre tilbud ryker i neste omgang. Derfor vil beslutningen på Helse Nord sitt styremøte i april ha stor betydning for sentrenes fremtidige eksistens.