– De skjønner at avstandene krever både tid og penger
– En befrielse, sier daglig leder etter at senteret får naer en halv million kroner mer, og samtidig en søknad mindre å forholde seg til.
– Det har aldri før skjedd at vi har søkt på så mye penger og fått alt vi søkte om. Ikke før nå, sier kulturarbeider ved Halti kvenkultursenter IKS, Malin Vollstad. Dette etter at årets tildeling fra kulturdirektoratet ble klar.
Det interkommunale selskapet i Nord-Troms har fått til sammen 1,65 millioner kroner i statlig driftstilskudd for innevaerende år. Inkludert i denne summen ligger for øvrig 350 000 kroner som er forbeholdt Paaskiviikko.
– Det er nytt av året at Paaskiviikko inngår i driftssøknaden, sier hun.
Til sammenligning fikk kvenkultursenteret 900 000 kroner til drift og 300 000 kroner til Paaskiviikko i 2023 fra statlig hold. Årets bevilgning betyr dermed en samlet økning på 450 000 kroner. Og gjett om stemningen var god da tildelingen kom:
– Det var gåsehudstemning. Vi ble veldig glade, sier Vollstad, som har hatt en finger med i spillet i forbindelse med driftssøknaden.
Økt fleksibilitet
Daglig leder Annie Blomli sier seg også fornøyd, og mener det følger med en viss fleksibilitet.
– Det er først og fremst en befrielse. Vi står friere til å gjøre det vi har lyst til. Det å få
Paaskiviikko-søknaden inn i driftsmidlene gjør at vi slipper en egen, tidskrevende søknadsrunde på det, sier Blomli. Og legger til:
– Da står vi også friere i forhold til hvordan vi gjør det, og kan for eksempel ha ulike paaskiarrangementer spredt gjennom året.
Superlokal bistand
Malin Vollstad har vaert involvert i søknadsprosessen, og på spørsmål om hva man har gjort for å få bevilgningen i havn, trekker hun fram kompetansen senteret er omgitt med til daglig.
– Vi startet hele prosessen med å ta et steg tilbake, og involvere Inger Birkelund og hennes bedrift, sier hun.
Bedriften hun snakker om, Ihana as, er i likhet med kvenkultursenteret også lokalisert på Halti.
– Inger er veldig god på slike prosesser, og jobbet først med strategiplanen vår og en gjennomgang av alt det vi gjør – og kvenkultursenteret gjør mye – hvorpå hun hjalp oss med å sette ord på hvem vi er og hvor vi vil.
– Det var en veldig spennende prosess. Det å jobbe med en driftssøknad høres ganske tørt ut, men det har vaert en kjempe artig høst, ler Vollstad.
– Det skaper også noen rørende øyeblikk, det å kjenne på hva vi gjør, hva vi får til og hva vi lykkes med, skyter Blomli inn.
Vollstad sier at prosessen med bistand utenfra har hatt ulik virkning på de ansatte, avhengig av hvor lang fartstid den enkelte har:
– For meg som ikke har vaert her så lenge har det vaert en slags historisk innblikk, mens det for Tove (Raappana Reibo, journ. anm.), som har vaert her lenge, i større grad har vaert en bevisstgjøring av hvilken institusjon hun har vaert med på å drive, hva man får til og hvor viktig det er.
– Det har vaert kjempespennende, sier Vollstad.
Kvenkultursenteret er også blitt en såkalt målbedrift hos Halti naeringshage, også de inne under det samme taket.
– Vi har også fått hjelp fra naeringshagen, som har vaert inne med en ressurs og hjulpet oss med selve søknaden, sier hun.
Viser forståelse
Annie Blomli trekker fram kulturdirektoratet
som en god veileder i prosessen.
– Det har vaert litt skepsis knyttet til at direktoratet overtok forvaltningen av de kvenske midlene fra fylkeskommunen, og hvordan det kom til å bli, men vi har hatt veldig god erfaring med det, sier senterlederen.
– Vi har fått veiledning om hvordan vi skal tenke, hva vi bør ha fokus på og hva som trengs i samfunnet.
Blomli opplever at kulturdirektoratet viste forståelse blant annet for de avstandene kvenkultursenteret har i sitt nedslagsfelt og må forholde seg til som et regionalt senter.
– Det er ganske store områder å dekke. De skjønner at avstandene krever både tid og penger. Når vi skal gjøre noe i
en kommune, så går det fort et par dager til det, med alt som det innebaerer, i tillegg til reisekostnadene som følger. Det virker det som de forstod.
Kvenkultursenteret eies av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvaenangen og Nordreisa, samt Troms fylkeskommune.
Også Vollstad skryter av direktoratet:
– Kulturdirektoratet ligger langt herfra og kan virke som noe som er ganske fjernt. Derfor har jeg latt meg imponere av den naerheten vi har hatt anledning til å ha til dem, og den forståelsen vi er møtt med. Det har vaert lav terskel for å be om hjelp, sier hun.
Har lyktes
Daglig leder Annie Blomli me
ner også at kvenkultursenteret har lyktes med det de gjør, og at det også spiller inn.
– Vi har nok lyktes med noe gjennom måten vi har jobbet på. Vi har hatt stort fokus på å vaere synlig, samarbeid med ulike aktører, og på å stille opp der vi kan.
– Vi ser også at produktene våre, spesielt klesproduktene som Malin har jobbet fram, er veldig synlig, sier hun.
– Det ser vi på bilder fra ulike arrangementer og i media; folk går rundt med klaer som har kvenske ord og uttrykk. Det skaper nysgjerrighet og samtaler, og den som baerer plagget får en anledning til å snakke om sin identitet og historie, sier Blomli.
Hun mener senteret, blant annet ved ansettelsen av en kulturarbeider, har lyktes med å treffe flere målgrupper, og er glad for at man nå får beholde Vollstad i hvertfall hele dette året.
– Det har kanskje vaert mye fokus på de eldste og de yngste i samfunnet når det gjelder det kvenske. Malin har jobbet veldig bevisst rettet mot ungdom og unge voksne, og da begynner det å se bra ut. Vi er nødt til å tenke det kvenske over hele linja, sier Blomli.
Nok å gjøre
I søknaden har kvenkultursenteret, ifølge Vollstad, påpekt at man merker at «den kvenske våren» tar sin plass.
– Det merkes på arbeidsmengden, på alle forespørsler, alt vi må ta unna og alt vi må vaere involvert i for at man skal få til revitaliseringsprosessen, sier hun.
Hun sier dette er noe man har lagt vekt på overfor bevilgende myndigheter.
– Vi har vektlagt at vi har behov for ressurser fordi det er mye som skal gjøres og at det er nå det skjer, sier kulturarbeideren.
– Må dere velge bort mye? – Vi burde nok valg bort mer, erkjenner Vollstad.