Vedtok omstridt sykehusplan: – Beskjeden er gitt
Etter en høydramatisk prosess og tomler ned i første runde, blir den omstridte sykehusplanen for Helse Nord sendt ut på høring. Nå må UNN og de andre sykehusforetakene finne de 233 millionene som mangler.
Positivt vedtak til tross – «situasjonen er alvorlig», som administrerende direktør Marit Lind uttrykte det onsdag, da styret i Helse Nord omsider ga sitt ja til å sende sykehusplanen for NorgeNorge ut på høring.
Den omstridte og nyreviderte planen skal utfordre sykehusene i landsdelen til å snu den alvorlige trenden med stadig rødere tall på regnskapene – og til å få unna en pasientkø på 30.000 pasienter.
Saerlig har direktøren gitt klare signaler om at Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø må styrkes:
«Utviklingen av tjenestetilbudet og oppgaver knyttet til utdanning ved region- og universitetssykehuset har stagnert (og må) styrkes om regionen skal ha et tilbud om spesialisthelsetjenester som er likeverdig med resten av landet»,
skriver direktøren i høringsnotatet «Tiltak for å sikre baerekraft i nord».
Ifølge NRK ligger det i gjennomsnitt 44 ferdigbehandlede pasienter ved sykehuset, som kommunene ikke klarer å ta imot. I 2023 utgjorde dette 16.108 ekstra pasientdøgn.
Skrotet i første runde
Det første utkastet til sykehusplan ble skrotet i det som ble omtalt som et «høydramatisk» styremøte 9. januar i år. Da sa nemlig et flertall i styret nei til direktørens innstilling til å sende planen ut på høring.
Få kan ha unngått å ha fått med seg at det også var stor motstand mot forslagene i planen, fra både faglig, folkelig og politisk hold.
Spesielt høy temperatur skapte forslagene om å fjerne akuttfunksjoner fra sykehusene i Lofoten og Narvik, i tillegg til en nedskalering av flere fødetilbud i landsdelen. Kort tid etter styremøtet kom helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol med beskjeden om at akuttfunksjonene i Lofoten og Narvik likevel ikke skulle røres – ei heller dagens fødetilbud.
«Fra desentralt til sentralt»
Siden da har administrasjonen i Helse Nord jobbet med et nytt forslag til sykehusplan – og onsdag ble dette lagt fram av administrerende direktør Marit Lind.
De største endringene er varslet
innen en naermest kollapstruet rus- og psykiatritjeneste, grunnet langvarig overbelegg ved akutt- og sikkerhetspostene.
Dette skal blant annet løses ved at psykiatrien går «fra desentralt til sentralt» (Marit Lind).
Det betyr blant annet at døgnkapasiteten ved UNN Åsgård økes med 19 døgnplasser for behandling av de sykeste pasientene.
• Antallet døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien økes fra 42 til 47.
• Antall døgnplasser på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og for ruspasienter reduseres.
• Antallet plasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) reduseres fra 182 til 166.
• Det polikliniske tilbudet innen psykiatri styrkes i hele regionen; det vil si at det legges mer ressurser
inn i forebygging og tidligere faser av sykdomsforløpene.
• Situasjonen for diagnostiske funksjoner, saerlig innen radiologi- og røntgentjenester, «er kritisk og kan raskt forverres dersom det ikke iverksettes tiltak» (Marit
Lind).
Derfor sendes foreslåtte tiltak for diagnostiske funksjoner på intern høringsprosess i helseforetakene, slik at arbeidet med tiltak kan starte tidlig i 2024.
Marit Lind varsler en gjennomgang av høyspesialiserte funksjoner i somatikken, og er som nevnt klar på at UNN Tromsø må styrkes.
Bare syv prosent blir løst
Samlet vil foretakene i Helse Nord ha et samlet omstillingsbehov på nesten 1,4 milliarder kroner.
Men bare 93 millioner, eller 7 prosent, av dette blir løst med den foreslåtte planen. 7 prosent skal komme fra ekstra penger til å opprettholde akuttilbudet i Lofoten og Narvik, mens helseforetakenes egne omstillingsplaner skal løse 69 prosent. Resten av omstillingsbehovet (17 prosent) står foreløpig uløst. Det betyr at Helse Nord vil at UNN og de andre syke
husforetakene selv må finne de 233 millionene som mangler og komme med troverdige tiltak i løpet av høringsprosessen, som har fått frist 25. april.
– Beskjeden er gitt
I denne sammenhengen trakk styreleder Renate Larsen fram behovet for et betydelig større fokus på samhandling og gjennomgående behandlingsforløp i samarbeid mellom kommunene og sykehusene.
– Beskjeden er gitt, sa Larsen i styremøtet.
I den reviderte planen er det også lagt inn at sykehusene selv skal gjøre sine egne risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), som et ledd i høringsarbeidet.
Hva skjer videre? Nå vil den reviderte sykehusplanen sendes ut på bred høring 1. mars, med høringsfrist 25. april.
19. juni vil planen så gå til endelig styrebehandling i Helse Nord, før den skal til politisk behandling i Helse- og omsorgsdepartementet, som har siste ord i saken.