Jørgen (26) og Iselin (25) d melkebruket som er igjen River det eneste i kommunen
Paret har nylig investert i «Rolls-Roycen» av melkeroboter.
Det er et slags miljø. Men vi ser jo trenden, og frykter jo at vi til slutt blir de eneste over et stort område. Det kan bli langt til naermeste kollega, konstaterer Eliassen.
Sist sommer tok Jørgen Juul Thomassen (26) over hjemgården på Nordstraumen i Kvaenangen.
Den opprinnelige planen var at han skulle vente enda to år, men da hans far, Svein Olav Thomassen, døde etter kort tids sykdom samme sommer, ble han heltidsbonde på papiret.
Nå driver han det eneste melkebruket i Kvaenangen sammen med samboeren Iselin Mentzoni Eliassen (25).
De legger ikke skjul på at det siste året har vaert tøft.
– Vi visste jo at Jørgen skulle ta over, og det praktiske har ikke vaert noe problem. Det tyngste har vaert å sette seg inn i alt det administrative, uten å ha noen å spørre, forteller Eliassen.
Begge har også andre jobber ved siden av å drive gård.
– Dette er en helt ny hverdag for meg, som har gått fra å vaere en hjelper til å komme fullt inn i drifta, sier hun.
– Jeg var heldig
Men til tross for nye omstendigheter, driver de begge med noe som gir mening for dem.
26-åringen sier det å vaere bonde, alltid har vaert drømmen.
Jobben er utrolig artig. Men man må kanskje vaere litt saer oppe i det hele, man må vaere spesielt interessert, forteller Thomassen.
Han har tatt agronomutdanning på Senja. Det var også der han møtte tromsøjenta som ble hans kjaereste.
Selv om hun er oppvokst i byen, sto bruken av naturen sentralt i oppveksten.
– Min barndomsdrøm var egentlig å bli veterinaer. Men så tenkte jeg det kunne vaere greit med litt erfaring innen husdyrproduksjon først, og det var da, på studiene, at jeg møtte Jørgen. Jeg var heldig å finne en mann med gårdsbruk, sier hun og smiler.
– Kremen av melkeroboter
På Buktenes gård har de 60 dyr med smått og stort. Hvert år leverer de rundt 200 tonn melk.
Det er rundt 3000 melkepakker i uka.
I tillegg leverer de oksekalver til en bonde i Lyngen.
– Vi har veldig lyst å få dette til, og vi har et godt grunnlag også. Vi har vaert heldige gjennom Svein, som har investert jevnt og trutt, slik at det ikke ble en byrde å ta over. For det er jo gjerne det folk opplever. De må bygge fjøs, kanskje investere i ny maskinpark... Og da får de ofte veldig høy gjeld, sier Eliassen.
Men selv om gården er moderne, har paret likevel måttet investere litt. Nylig fikk de installert både en fórmikser og en ny melkerobot.
Den nye melkeroboten er langt mer effektiv enn den forrige. Ikke bare vasker og melker den kua, den sjekker også for cyster, gir beskjed når kua er klar for inseminering
Vi har jo trua for faen, så da må vi jo investere, humrer Thomassen.
og når den er blitt gravid.
– Dette er kremen av melkeroboter. Det blir ikke bedre enn dette, sier han stolt.
– Det er «Rolls-Roycen» av melkeroboter, ler hun.
Faerre kollegaer
Selv om de nå er det eneste melkebruket igjen i kommunen, skal samarbeidet med både Langfjordbotn og Nordreisa vaere godt.
Paret samarbeider også godt med andre bønder innad i kommunen.
De mener begge det er plass til flere bønder i kommunen.
– Å fóre opp 120 storfe, fordelt på tre-fire driftsenheter i de større landbruksarealene vi har i Kvaenangen, er ingen problem. Men det må en endring til for å begynne å drifte jorda litt bedre enn hva enkelte gjør i dag, hvis man skal få det til, sier Thomassen.
– Det er mye landbruksarealer her, ja. Men det handler litt om at når det har stått brakk i flere år er det mye arbeid for å få det oppe og gå igjen, tilføyer Eliassen.
– En solid bedrift
Ordfører i Kvaenangen, Kai Petter Johansen (SV), driver selv et gårdsbruk med høylandsfe i Kvaenangsbotn.
Han roser paret for å satse
på landbruket.
– Det synes jeg er helt utrolig flott at de gjør. Buktenes gård har vaert godt drevet og
har vaert veldig framtidsrettet over lang tid. Det er bygget stein på stein og er en solid bedrift med stor kompetanse innen jordbruk, sier Johansen.
Samtidig som han synes det er gledelig at Kvaenangen har ett så solid melkebruk i kommunen, er det tilsvarende bekymringsfullt at så mange legger ned:
– Fra 80-tallet fram til i dag er det redusert fra et tjuetalls melkebruk til ett. Det er en negativ utvikling som vi må jobbe for å snu. Vi må bruke de bøndene som fortsatt er
•– Vi må ta i bruk de små arealene rundt omkring, så flere kan ha jordbruk som en tilleggsnaering.
her til å bygge opp en ny optimisme innen landbruk.
Mer småskalaproduksjon
Også han mener Kvaenangen har gode naturgitte forhold, som det dessverre har vaert litt for lite fokus på i lang tid.
Han tror nøkkelen framover kan vaere flere som går i gang med småskalaproduksjon.
Det vil øke bosetningsgrunnlaget på de små gårdene, som det også er mange av i kommunen, poengterer han.
I Burfjord har flere småskalaprodusenter nylig gått sammen for å drive videreforedling i det gamle industribygget.
Her jobbes det ifølge ordføreren, dessuten med på å få på plass et slakteri.
– Industribygget kan bli en viktig infrastruktur for oss framover, som gjør at kanskje flere vil vaere med på utviklingen, sier ordføreren.
Egen saed-dunk
Det unge paret på Nordstraumen har allerede flere prosjekter på gang for å utvikle deres gård.
Til våren skal de blant annet teste bruken av usynlig gjerde på utmark.
Bøndene skal dessuten vaere blant de første med en eget saed-dunk i fjøset.
– Vanligvis er det veterinaerene som kjører rundt på dunken, men utvalget deres harmonerte ikke helt med planen vi hadde. Så da kjøpte vi inn litt annet. Framover nå skal vi prøve å satse på litt andre raser, forklarer 26-åringen.
Begge har brukt mye tid på å lese seg opp om temaet.
– Noen raser er bedre på enkeltbestander i melka, men det handler også litt om helsa på rasene, sier Eliassen.
Og når det gjelder kvalitetsmelk, er det bare to år igjen til de kan få Tines utmerkelse sølvtina, for å ha levert elitemelk i 15 år på rad.
– Fortsetter vi slik vi gjør nå, kommer det til å gå fint. Det er jo litt gøy akkurat det, sier Eliassen og smiler.
isabell@framtidinord.no 458 52 191
•– Det er nok ingen andre som kan si at de har det så bra på jobb, som er så glad når de står opp og skal på arbeid, uavhengig om det er mandag, søndag eller julaften.