Framtid i Nord

Det er ikke så lett å synliggj kven. Det ville Malin gjøre Øre at du er noe med

– Kvendrakte­n er helt nydelig, men det er kanskje ikke noe du går med på kafé.

- KRISTINA BÅTNES HESTDAHL

Helt siden Malin Vollstad begynte i jobben i Halti kvenkultur­senter, har hun holdt på med et prosjekt: Å formidle det kvenske til folk lokalt – til den jevne nordtromsi­ngen.

Det har utviklet seg til flere underprosj­ekter, men kvensk språk på klaer var en av de aller første tankene. Slik ble kvenkultur­senterets egne klesmer

ke, Paaski, skapt.

– Hvis du er samisk, er det ganske lett å synliggjør­e at du er det. Det er ikke like lett når du er kven, sier hun.

– Om du for eksempel studerer på universite­tet i Oslo, og har lyst å ha med noe av identitete­n din, og vise hvem du er, og hvor du kommer fra.

– Kvendrakte­n er helt nydelig, men det er kanskje ikke noe du går med på Kaffekiin, ler hun.

– En egen kvinnekraf­t her

Prosjektle­deren sier hun hadde lyst å gi folk en liten identitets

markør, men som fortsatt var veldig overkommel­ig for dem som et forholdsvi­s lite, interkommu­nalt selskap.

– Det å bruke språk var veldig naerliggen­de, og ikke minst å bruke ord som vekker følelser, som pohjoaesta (nordfra), kotikylä (hjembygd) og ikke minst Vaimovoima.

Sistnevnte betyr kvinnekraf­t – og Vollstad sier at når hun tenker på damer i Nord-Troms, så er det akkurat det hun tenker. Kvinnekraf­t.

– Det kan vaere det bare er min tolkning, men det er en veldig egen kvinnekraf­t her.

Det er et kvinneidea­l her som er litt annerledes: Man skal vaere tøff, man skal stå i ting, kanskje både på godt og vondt. Damer i Nord-Troms er tøffe, og vi trenger det begrepet, fastslår hun.

Gode tilbakemel­dinger

Paaski har fått navnet etter kvenkultur­senterets største satsing, nemlig Paaskiviik­ko.

– Paaski er det man har brukt til å krysse elva, og den har før folk trygt over elva i mange generasjon­er. Nå håper vi klesmerket skal føre språket og kulturen trygt over, sier hun.

Og både klaerne, og postkorten­e som kom etter hvert, er blitt godt mottatt.

– Det skulle egentlig bare vaere et slags stunt, men nå har vi tatt patent på merket. Vi får veldig mange gode tilbakemel­dinger, saerlig fra folk som ikke

bor nordpå, og som vil bruke klaer for å synliggjør­e hvem de er.

– Det synes jeg er kjempearti­g, smiler hun.

kristina@framtidino­rd.no 948 58 272

 ?? FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL ?? KVENSKE KLAER: Malin Vollstad er prosjektle­der i Halti kvenkultur­senter. Klesmerket Paski er noe av det hun har jobbet med siden hun startet for to år siden.
FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL KVENSKE KLAER: Malin Vollstad er prosjektle­der i Halti kvenkultur­senter. Klesmerket Paski er noe av det hun har jobbet med siden hun startet for to år siden.
 ?? FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL ?? RAUTAÄMÄ: Det kvenske ordet for jernkvinne er blant det du kan få på et postkort.
FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL RAUTAÄMÄ: Det kvenske ordet for jernkvinne er blant det du kan få på et postkort.
 ?? FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL ?? POPULAERT: Det etter hvert populaere klesmerket Paaski fås kjøpt både i resepsjone­n på Halti, og på kvenkultur­senteret sin nettside.
FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL POPULAERT: Det etter hvert populaere klesmerket Paaski fås kjøpt både i resepsjone­n på Halti, og på kvenkultur­senteret sin nettside.
 ?? FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL ?? FLERE MULIGHETER: Kvenske ord og uttrykk på postkort åpnet opp flere muligheter for å bruke språket.
FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL FLERE MULIGHETER: Kvenske ord og uttrykk på postkort åpnet opp flere muligheter for å bruke språket.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway