Godt over 400 med adresse i Nord-Troms er i utdanning: – Mange blir overrasket
– Vil vi at det skal bo folk i distriktet, må vi også ha utdanningsmuligheter i distriktet.
I dag er det nesten 430 studenter ved UiT (Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universtitet) som har bostedsadresse i Nord-Troms. Og dette er bare de som studerer på UiT, altså rundt 50 prosent av studentene i regionen.
– Det er mange som blir overrasket over at det er såpass mange studenter fra alle kommunene, sier daglig leder Berit Fjellberg i Campus NordTroms.
– Sikreste satsinga
I Nord-Troms er det i hovedsak etablerte voksne som tar desentralisert utdanning. Den tradisjonelle studenten ved Campus Nord-Troms er etablert dame (37), og tar i hovedsak laerer-eller sykepleierutdanning.
– Sykepleierutdanninga er den sikreste satsinga som har vaert i Nord-Troms de siste 30 årene. Opp mot 90 prosent går rett ut i jobb i en av NordTroms-kommunene, så det må kunne kalles en god investering, sier Fjellberg.
Covid har gjort det lettere å ta utdanning i distriktet, fordi utdanningsinstitusjonene har blitt tvunget til å digitalisere og fleksibilisere mange av sine utdanninger. Fjellberg påpeker at det er mange flere tilbud i dag enn det var før.
– Når utdanning blir mer tilgjengelig for alle, er det også et bidrag til likestilling. Da kan desentralisert utdanning, eller nettstudier, vaere en del av løsningen.
– Viktig tiltak
Johanne P. Elvestad, som nylig er ansatt som kommunikasjonsmedarbeider i Campus Nord-Troms, har selv studert etter at hun flyttet hjem: Både pedagogikk for yrkesfag og tatt en erfaringsbasert master.
– Begge var samlingsbaserte, og jeg hadde ikke gjort noen av delene hvis det ikke hadde løst seg på den måten. Den ene kombinerte jeg med jobb, og den andre med unge. Det har vaert kjempeviktig for meg, ikke minst fordi det har gitt meg mange muligheter.
– Jeg hadde høyere utdanning da jeg flyttet hjem, men hadde alltid lyst å ta en master, også. At muligheten var der, var veldig viktig for min del.
Fjellberg påpeker at man trenger kompetanse for å utvikle samfunnet, men også for å forsyne både naeringsliv og kommuner med arbeidskraft.
– Vil vi at det skal bo folk i distriktet, må vi også ha utdanningsmuligheter i distriktet, sier hun.
Utdanning har verdi for den enkelte, men også for regionen og bedriftene, påpeker hun. Men når folk reiser bort og tar utdanning, er det mye vanskeligere å få dem tilbake.
– Så jeg tror vi må gjøre begge deler. Både produsere kompetanse lokalt, i tillegg til å rekruttere, ta godt vare på folk og satse på å beholde og videreutvikle kompetanse med etterog videreutdanning.
Vet behovet
Studiesentrene i distriktene er viktige – det slås også fast i rapporten Oxford Research. Der kommer man frem til at et lokalt studiesenter klarer å rekruttere andre grupper enn det universitetene tradisjonelt klarer.
– Man har lokalkunnskapen, og man møter både naering og kommune, så man har god oversikt over hva det er behov for, sier Fjellberg.
Det igjen gjør at studiesenteret kan gå videre til universitetene og gi beskjed om hva det er behov for.
– Jeg føler at vi blir godt hørt, og at vi når frem.
kristina@framtidinord.no 948 58 272