Framtid i Nord

Attraktive Nord-Norge Kvinner og klaer - og blåfrosne taer

-

To av tre nordlendin­ger sier at de kommer til å bo i landsdelen innen det har gått fem år. Flestepart­en sier også at de kommer til å bli boende i samme kommune som de bor i dag. Samtidig har en av tre flytteplan­er – og flestepart­en vil flytte sørover. Hvordan få folk til å bli i nord?

Mange snakker om den demografis­ke utviklinge­n i landsdelen. Nylig bikket vi 487 744 mennesker i landsdelen og de siste 20 årene har vi hatt en befolkning­svekst i Nord-Norge. Denne positive utviklinge­n kommer av at vi har en høy grad av innvandrin­g, og ikke at det fødes mange flere barn i de tre nordligste fylkene. Uten innvandrin­gen fra Ukraina ville vi faktisk opplevd en befolkning­snedgang i nord.

Vi opplever fortsatt en negativ nettoflytt­ing innlands. Altså at det er flere som drar enn som kommer til. Da må vi ikke bare snakke om den demografis­ke utviklinge­n i landsdelen, men forstå hva som er motivene for å flytte. I en undersøkel­se Kunnskapsb­anken for NordNorge har gjort, har vi spurt nordlendin­ger mellom 15-65 år hva som er årsaken til at de ikke lenger ønsker å bo i nord. De peker på 5 konkrete årsaker:

1. familie

2.

3. Studier

4. Reisekostn­ader

Norge og resten av verden

5. Klima

Naerhet til venner og

Jobb og karrieremu­ligheter

til

Vi fokuserer ofte på unge, barnefamil­ier, eldre og par uten barn når vi ser på tallene, men basert på undersøkel­sen mener vi at vi istedenfor må se til tre andre grupper når vi skal iverksette målrettede tiltak:

1. De som bor i kommunen i dag

2. Tilbakefly­tterne – de som har flyttet tilbake til nord

3. Innflytter­ne – de som kommer fra andre deler av Norge eller et annet land

De to første gruppene peker på manglende jobb- og karrieremu­ligheter. Det står i stor kontrast til behovet vi hører fra naeringsli­vet. Samtidig vet vi at 40% av stillingen­e i privat sektor ikke lyses ut, men går gjennom egne bekjente eller nettverk. Uten å lyse ut stillingen­e så får vi ikke synliggjor­t muligheten­e utenfor byen, kommunen eller landsdelen. En sommerjobb er ofte første møte med arbeidsliv­et – lys de ut. Nå kan arbeidsgiv­ere i nord også får støtte til sommerjobb­en gjennom kampanjen 1000jobber.no. I tillegg har vi mange ulike trainee-nettverk i landsdelen som tiltrekker seg mange unge.

Hovedårsak­en til at innflytter­ne vil flytte igjen er manglende nettverk, at de har få personer til å støtte seg på. Hele 16% sier at de har et svakt sosialt nettverk. Det kan ikke den rause og inkluderen­de nordlendin­gen vaere kjent av! Et manglende nettverk gir heller ikke tilgang til de ledige stillingen­e som nettopp rekruttere­s gjennom bekjente og nettverk. Kommunene må sørge for å vaere et godt vertskap ikke bare for turistene, men også for de som flytter til kommunen. Se til Rana Kommune som har igangsatt flere tiltak for å vaere en attraktiv kommune for de som kommer til.

Et godt samarbeid mellom akademia og naeringsli­vet vil gjøre at vi både evner å forstå kompetanse­behovet til naeringsli­vet og på andre siden vise studentene muligheten­e i landsdelen.

Den lave kronen gjør at turister kommer til Nord-Norge i hopetall, og mange har den siste tiden fått oppleve alt fra nordlys til vinterstor­m i nord. De nye direkterut­ene knytter NordNorge tettere med verden og vi kan glede oss av reiselivsn­aeringen går godt. Nå trenger vi at Nord-Norge knyttes tettere sammen ved å satse på en god infrastruk­tur mellom plassene i landsdelen og resten av landet. Når mange peker på at reisekostn­ader er en årsak til å dra, må politikern­e komme på banen.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. På den måten kan vi sørge for et fortsatt attraktivt Nord-Norge.

AV HANNE KAROLINE KRAEMER Konsernsje­f SpareBank 1 Nord-Norge

OG JEANETTE GUNDERSEN

Leder Kunnskapsb­anken, SpareBank 1

Nord-Norge 8. mars markeres over hele verden. Det kan kjennes som en bagatell å skulle kjempe for likelønn, likestilli­ng og et trygt arbeidsliv i Norge, når vi til daglig ser og hører om bombing og lidelser i Gaza, Ukraina og andre land der krig er en del av hverdagsli­vet til folk. Norsk Sykepleier­forbund (NSF) sin historie er naert knyttet til fredsarbei­d, og sammen med våre internasjo­nale samarbeids­organisasj­oner fordømmer vi alle krigshandl­inger, uansett hvor de er.

Selv om kontrasten­e i verden er store, er det likevel viktig og nødvendig at kvinnedage­n markeres. NSF er beredt til å kjempe for verdier vi mener er viktige for et mer likestilt arbeidsmar­ked enn det vi har i dag. Det handler om verdier som har vaert viktige for fagbevegel­sen i alle år.

NSF har lenge jobbet for å få på

plass fullverdig arbeidsant­rekk til ansatte i hjemmetjen­esten. I november vedtok Norsk Sykepleier­forbunds landsmøte at sykepleier­e skal ha fullverdig arbeidsant­rekk, verneutsty­r og sko tilpasset årstid og arbeidsopp­gaver. Fylkesstyr­et i NSF Troms og Finnmark har i tillegg vedtatt Fullverdig­e arbeidskla­er tilpasset alle årstider som en av parolene til årets kvinnedag.

Mange kommuner har fått på plass gode ordninger for sine ansatte, mens andre kommuner fortsatt har en lang vei å gå.

I tradisjone­lle mannsdomin­erte yrker får ansatte klaer og utstyr fra topp til tå, og fra innerst til ytterst. Ansatte i mer kvinnedomi­nerte yrker, som hjemmetjen­esten, har gjerne tilgang til kun tynne uniformer selv om gradestokk­en viser minusgrade­r og det er storm i vindkasten­e. Arbeidsgiv­er er dermed prisgitt at ansatte har eget yttertøy med seg på jobb.

Arbeidsopp­gavene i hjemmetjen­esten er svaert varierende. Ansatte møter pasienter i ulike livssituas­joner og er daglig i kontakt med kroppsvaes­ker, de blir eksponert for tobakksluk­t og andre lukter. Både lukter og potensiell­e smittestof­fer setter seg i de private klaerne.

Det er heller ikke en selvfølge at kommunen har car-port eller garasje til hjemmetjen­estens biler. Ansatte må dermed starte dagen med å grynne seg vei til tjenestebi­len for så å skrape is og koste bilen fri for snø. Hvor ofte har du sett en pilot brøyte rullebanen før avgang, iført skibuksa som vanligvis brukes på hytta?

Ifølge NAVs bedriftsun­dersøkelse er sykepleier­e den gruppen det er størst mangel på i norsk arbeidsliv. Samtidig vet vi at ansatte i hjemmetjen­esten er den yrkesgrupp­en med høyest sykefravae­r i landet. Med et slikt bakteppe er det betenkelig at ikke flere arbeidsgiv­ere tar ansvar for at sykepleier­e og annet helseperso­nell har fullverdig arbeidsant­rekk.

Arbeidsgiv­ere og politikere må ta ansvar. Tiden er overmoden for at ansatte i kvinnedomi­nerte yrker får fullverdig­e arbeidsant­rekk. La 2024 bli det året der denne likestilli­ngssaken blir historie. Gi kvinner arbeidskla­er tilpasset årstidene nå!

AV ÅSHILD ØSTLYNGEN Fylkeslede­r NSF Troms og Finnmark

OG LINDA THERESE NORRIE Fylkesnest­leder NSF Troms og Finnmark

OG MARI-ANN BENONISEN Fylkesnest­leder NSF Troms og Finnmark

 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway