Attraktive Nord-Norge Kvinner og klaer - og blåfrosne taer
To av tre nordlendinger sier at de kommer til å bo i landsdelen innen det har gått fem år. Flesteparten sier også at de kommer til å bli boende i samme kommune som de bor i dag. Samtidig har en av tre flytteplaner – og flesteparten vil flytte sørover. Hvordan få folk til å bli i nord?
Mange snakker om den demografiske utviklingen i landsdelen. Nylig bikket vi 487 744 mennesker i landsdelen og de siste 20 årene har vi hatt en befolkningsvekst i Nord-Norge. Denne positive utviklingen kommer av at vi har en høy grad av innvandring, og ikke at det fødes mange flere barn i de tre nordligste fylkene. Uten innvandringen fra Ukraina ville vi faktisk opplevd en befolkningsnedgang i nord.
Vi opplever fortsatt en negativ nettoflytting innlands. Altså at det er flere som drar enn som kommer til. Da må vi ikke bare snakke om den demografiske utviklingen i landsdelen, men forstå hva som er motivene for å flytte. I en undersøkelse Kunnskapsbanken for NordNorge har gjort, har vi spurt nordlendinger mellom 15-65 år hva som er årsaken til at de ikke lenger ønsker å bo i nord. De peker på 5 konkrete årsaker:
1. familie
2.
3. Studier
4. Reisekostnader
Norge og resten av verden
5. Klima
Naerhet til venner og
Jobb og karrieremuligheter
til
Vi fokuserer ofte på unge, barnefamilier, eldre og par uten barn når vi ser på tallene, men basert på undersøkelsen mener vi at vi istedenfor må se til tre andre grupper når vi skal iverksette målrettede tiltak:
1. De som bor i kommunen i dag
2. Tilbakeflytterne – de som har flyttet tilbake til nord
3. Innflytterne – de som kommer fra andre deler av Norge eller et annet land
De to første gruppene peker på manglende jobb- og karrieremuligheter. Det står i stor kontrast til behovet vi hører fra naeringslivet. Samtidig vet vi at 40% av stillingene i privat sektor ikke lyses ut, men går gjennom egne bekjente eller nettverk. Uten å lyse ut stillingene så får vi ikke synliggjort mulighetene utenfor byen, kommunen eller landsdelen. En sommerjobb er ofte første møte med arbeidslivet – lys de ut. Nå kan arbeidsgivere i nord også får støtte til sommerjobben gjennom kampanjen 1000jobber.no. I tillegg har vi mange ulike trainee-nettverk i landsdelen som tiltrekker seg mange unge.
Hovedårsaken til at innflytterne vil flytte igjen er manglende nettverk, at de har få personer til å støtte seg på. Hele 16% sier at de har et svakt sosialt nettverk. Det kan ikke den rause og inkluderende nordlendingen vaere kjent av! Et manglende nettverk gir heller ikke tilgang til de ledige stillingene som nettopp rekrutteres gjennom bekjente og nettverk. Kommunene må sørge for å vaere et godt vertskap ikke bare for turistene, men også for de som flytter til kommunen. Se til Rana Kommune som har igangsatt flere tiltak for å vaere en attraktiv kommune for de som kommer til.
Et godt samarbeid mellom akademia og naeringslivet vil gjøre at vi både evner å forstå kompetansebehovet til naeringslivet og på andre siden vise studentene mulighetene i landsdelen.
Den lave kronen gjør at turister kommer til Nord-Norge i hopetall, og mange har den siste tiden fått oppleve alt fra nordlys til vinterstorm i nord. De nye direkterutene knytter NordNorge tettere med verden og vi kan glede oss av reiselivsnaeringen går godt. Nå trenger vi at Nord-Norge knyttes tettere sammen ved å satse på en god infrastruktur mellom plassene i landsdelen og resten av landet. Når mange peker på at reisekostnader er en årsak til å dra, må politikerne komme på banen.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. På den måten kan vi sørge for et fortsatt attraktivt Nord-Norge.
AV HANNE KAROLINE KRAEMER Konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge
OG JEANETTE GUNDERSEN
Leder Kunnskapsbanken, SpareBank 1
Nord-Norge 8. mars markeres over hele verden. Det kan kjennes som en bagatell å skulle kjempe for likelønn, likestilling og et trygt arbeidsliv i Norge, når vi til daglig ser og hører om bombing og lidelser i Gaza, Ukraina og andre land der krig er en del av hverdagslivet til folk. Norsk Sykepleierforbund (NSF) sin historie er naert knyttet til fredsarbeid, og sammen med våre internasjonale samarbeidsorganisasjoner fordømmer vi alle krigshandlinger, uansett hvor de er.
Selv om kontrastene i verden er store, er det likevel viktig og nødvendig at kvinnedagen markeres. NSF er beredt til å kjempe for verdier vi mener er viktige for et mer likestilt arbeidsmarked enn det vi har i dag. Det handler om verdier som har vaert viktige for fagbevegelsen i alle år.
NSF har lenge jobbet for å få på
plass fullverdig arbeidsantrekk til ansatte i hjemmetjenesten. I november vedtok Norsk Sykepleierforbunds landsmøte at sykepleiere skal ha fullverdig arbeidsantrekk, verneutstyr og sko tilpasset årstid og arbeidsoppgaver. Fylkesstyret i NSF Troms og Finnmark har i tillegg vedtatt Fullverdige arbeidsklaer tilpasset alle årstider som en av parolene til årets kvinnedag.
Mange kommuner har fått på plass gode ordninger for sine ansatte, mens andre kommuner fortsatt har en lang vei å gå.
I tradisjonelle mannsdominerte yrker får ansatte klaer og utstyr fra topp til tå, og fra innerst til ytterst. Ansatte i mer kvinnedominerte yrker, som hjemmetjenesten, har gjerne tilgang til kun tynne uniformer selv om gradestokken viser minusgrader og det er storm i vindkastene. Arbeidsgiver er dermed prisgitt at ansatte har eget yttertøy med seg på jobb.
Arbeidsoppgavene i hjemmetjenesten er svaert varierende. Ansatte møter pasienter i ulike livssituasjoner og er daglig i kontakt med kroppsvaesker, de blir eksponert for tobakkslukt og andre lukter. Både lukter og potensielle smittestoffer setter seg i de private klaerne.
Det er heller ikke en selvfølge at kommunen har car-port eller garasje til hjemmetjenestens biler. Ansatte må dermed starte dagen med å grynne seg vei til tjenestebilen for så å skrape is og koste bilen fri for snø. Hvor ofte har du sett en pilot brøyte rullebanen før avgang, iført skibuksa som vanligvis brukes på hytta?
Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse er sykepleiere den gruppen det er størst mangel på i norsk arbeidsliv. Samtidig vet vi at ansatte i hjemmetjenesten er den yrkesgruppen med høyest sykefravaer i landet. Med et slikt bakteppe er det betenkelig at ikke flere arbeidsgivere tar ansvar for at sykepleiere og annet helsepersonell har fullverdig arbeidsantrekk.
Arbeidsgivere og politikere må ta ansvar. Tiden er overmoden for at ansatte i kvinnedominerte yrker får fullverdige arbeidsantrekk. La 2024 bli det året der denne likestillingssaken blir historie. Gi kvinner arbeidsklaer tilpasset årstidene nå!
AV ÅSHILD ØSTLYNGEN Fylkesleder NSF Troms og Finnmark
OG LINDA THERESE NORRIE Fylkesnestleder NSF Troms og Finnmark
OG MARI-ANN BENONISEN Fylkesnestleder NSF Troms og Finnmark