Vi vil avvikle abortnemnda
innarbeidet folkehelsetiltak i Norge og flere andre land. De anbefalte tiltak kan veldig gjerne gjøres forebyggende, men kan også hjelpe til å komme ut av en dårlig tilstand når vi først har havnet der. Da kan en til eksempel bruke sykemeldingsperioden til å komme i gang!
1. Vaer oppmerksom. Oppmerksomhetstrening bedrer immunforsvaret og gir økt glede. Det kan redusere stress og forebygge depresjon. Vi blir flinkere til å fokusere og får bedre livskvalitet om vi blir mer oppmerksomme på hva som skjer her og nå. Eksempel på hva du kan gjøre for å øve deg: legg merke til hva du tenker og føler her og nå. Øv deg på å gjøre det når du bedriver en aktivitet, går en tur eller er sammen med andre.
2. Vaer aktiv. Regelmessig fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for alle, uansett alder. Trening utløser endorfiner som øker velvaere og reduserer stress. Trening gir bedre hukommelse, laering, søvn og faerre psykiske plager. Fysisk aktivitet kan gi økt mestring, vitalitet og overskudd. Fysisk aktivitet får tankene dine over på et mer positivt spor. Eksempel på hva du kan gjøre: Gå en tur i naerområdet. Vi har fantastisk natur rundt oss! Du kan også ta noen øvelser på stuegulvet for å strekke og bevege hele kroppen.
3. Fortsett å laere. Livslang laering gir økt livskvalitet og motstandskraft. Laering endrer hjernen ved at det dannes nye koblinger hver gang du laerer noe nytt. Nye spor i hjernen gjør at du kan bryte vaner og mønstre. Ny kunnskap gir nye muligheter. Laering styrker selvtillit, bidrar til mer sosial samhandling med andre og et mer aktivt liv. Eksempel på hva du kan gjøre: meld deg på et kurs, ta opp en hobby, prøv en ny oppskrift, reparer noe som er ødelagt.
4. Knytt bånd. Sosiale relasjoner er bra for din psykiske helse, og fungerer som en buffer mot psykisk uhelse. Dette virker å vaere tilfelle for mennesker i alle aldre. Relasjoner kan gjøre deg bedre rustet til å takle vanskelige perioder i livet og kan gi deg bedre helse. Eksempler på hvordan du ivaretar relasjoner: ta vare på flokken din! Hold kontakt med familie og venner, bruk telefon og sosiale medier om nødvendig. Meld deg inn i lag/forening eller bidra i frivillig arbeid.
5. Gi. Livskvaliteten blir høyere når du har en følelse av mening og bidrar i samfunnet. Det å gi aktiverer områder i hjernen som er ansvarlig for lykke, belønning og velvaere. Når vi flytter oppmerksomheten bort fra oss selv kan det redusere negative tanker og stress. Gjør noe for en venn, eller gi en fremmed en hjelpende hånd. Bidra med tiden og engasjementet ditt. Ta del i en felles oppgave, eller bli med i en gruppe. Glem heller ikke å gi til deg selv! Kilde: https://psykiskhelse.no/ kurs/hverdagsglede/
Disse fem tiltakene krever ikke noen eller noe annet enn deg selv og du kan starte når som helst, allerede i dag! De har heller ingen negative bivirkninger, snarere tvert imot. Jeg håper du vil teste ut fem grep for hverdagsglede for å ta vare på deg selv, uansett hvor du står i dag. Om du er frisk som en fisk, i fare for å falle utenfor skole eller arbeidsliv, eller kanskje sykemeldt. For det er noe i uttrykket “If you don’t make time for your wellness now, you will be forced to make time for illness later” ( Joyce Sunada).
AV MARIT FROGUM
Frisklivsveileder og folkehelsekoordinator,
Skjervøy kommune
Kvinners rett til helsehjelp og selvbestemmelse utfordres av autoritaere og religiøse ledere internasjonalt. I USA har flere stater innført strenge forbud mot abort som tvinger kvinner til å gjennomføre uønskede, og utrygge svangerskap. Kvinner mistenkeliggjøres og rettsforfølges selv etter spontanaborter.
Kvinners selvbestemmelse, bevegelsesfrihet og rett til utdanning og helsetjenester taper livsviktige kamper i religiøse og autoritaere stater som USA og Iran. Vi i Troms SV vil fortsatt jobbe for kvinners frigjøring og rettssikkerhet, nasjonalt og internasjonalt. Sosialisme og feminisme utfordrer ikke reaksjonaer kontroll ved bruk av teori eller overordna moral, men med praksis. Vi viser alternativ, og ser tilslutning til handling. Derfor fortsetter vi kampen for kvinners selvbestemmelse og ny abortlov i Norge.
Systemet med abortnemnd ble etablert på begynnelsen av 1960-tallet da Norge fikk sin første abortlov, og ble justert for tilpasning med dagens abortlov fra 1979. Før 1979 dømte nemdene alle abortsaker, og etter kun aborter fra uke tolv til tjueto. Abortutvalget skriver i sin utredning NOU 2023:29: ‘Vi finner klare spor av mistillit til kvinners evne til å gjøre rasjonelle valg om eget liv og fremtid i forarbeidene til loven fra 1975. I forarbeidene står det at kvinner kan ha behov for hjelp til å vurdere hva som er til deres eget beste, på lang sikt.’
Kvinner evner å gjøre rasjonelle valg om eget liv og framtid. Det er tilgang på prevensjon og seksualundervisning som reduserer antall aborter, ikke innskrenkelse av kvinners selvbestemmelse.
Tilgangen til og kunnskap om reproduktiv helsehjelp er en helt annen i dag enn den var for femti år siden. I dag gjennomføres åtte av ti svangerskapsavbrudd før uke ni, og av senaborter som behandles i nemndene er det flest kvinner mellom tretti og trettifire år som har oppdaget alvorlige risikoer eller fosterskader etter uke tolv. Kvinner og personer som blir gravide gjør rasjonelle og informerte valg i tråd med helsefaglige anbefalinger.
Troms SV mener at abortnemda skal avvikles. Det skal lovfestes rett til frivillig oppfølging ved abort
Nestleder i Troms SV