– Kan vaere mer ødeleggende for rekrutteringa enn at engasjerte trenere går litt over streken

I kampens hete oppstår det uenigheter og at det kan bli spontane reaksjoner og språkbruk mellom spillere, trenere og dommere, skriver to av fotballederne i SIK i et tilsvar til hendelsen i Lyngenhallen.

SIK senior tar sterk avstand fra begrepene fotballpest, hets og sjikane innafor fotballen. Vi i SIK jobbe hver dag for å motvirke disse begrepene og for å ivareta samhold, miljø og ikke minst trivselen blant fotballfamilien i Nord-Troms. Derfor syns vi det e skikkelig stas å delta på Teigen Cup i Lyngenhallen og IKIL turneringa i Olderdalen.

For øvrig to flotte arrangement som betyr mye for seniorfotballen i vår region og som styrker både vårt samhold og tilhørighet på tvers av klubbene.

At Framtid i Nord velger å starte sin dekning av en flott seniorturnering med å presentere en helsides reportasje som fokuserer på fotballpest, hets og sjikane, reagerer vi i SIK sterkt på. Vi forsvarer på ingen måte at unødvendig språkbruk og høylytte reaksjoner på dommeravgjørelser skal få prege fotballkamper. Dem bør helst ikke forekomme.

Men alle vi som e både engasjert og delaktige i seniorfotballen gjennom mange år, vet at i kampens hete oppstår det uenigheter og at det kan bli spontane reaksjoner og språkbruk mellom spillere, trenere og dommere. Og ikke minst når de lokale seniorlagene som SIK, NIL, LK og IKIL brake sammen i prestisjefulle turneringer. Vi har tross alt kniva oss imellom i generasjoner. Etter kampslutt herske derimot samholdet, vi takker for kampen og e like gode venner selv om et nederlag svir og en seier gir godfølelsen en skikkelig boost.

Sånn skal det vaere og det her engasjementet e jo nettopp grobunn for at mange av oss syns det e så givans å stille opp i årevis for seniorfotballen i Nord-Troms. Derfor blir det bare trist at Framtid i Nord velger å fronte denne type reportasje fra en flott turnering dem sjøl står i spissen for. Og som vi i seniorfotballen i Nord-Troms e veldig takknemmelig for.

Ja, vi i SIK (og helt sikkert de andre klubbene i Nord-Troms) skal fortsatt ha fokus og prøve å gjøre en god jobb for å ivareta rekrutteringa både til våre seniorlag og ikke minst til dommerstanden blant våre unge her i Nord-Troms. Å ja, det e tight mellom lagan i Nord-Troms og det vil fortsatt vaere høy temperatur og gå ei kule varmt når vi møtes til dyst i disse tradisjonsrike og givende seniorturneringene i Lyngen og Olderdalen.

Det her engasjementet må vi ta vare på for det det e verdt og fotballkulturen står alt for sterkt i vår region til å gi slipp på det. Med ny hall i Nordreisa og planlagt ny hall på Skjervøy kan det til og med om kort tid arrangeres en seniorturnering i hver av disse fire kommunene gjennom et langt vinterhalvår.

Det hadde vaert spennende å fått til.

Debatten rundt rekruttering til dommerstanden i NordTroms og til fotballen generelt e svaert viktig, og i det her rekrutteringsarbeidet må vi alle Nord-Troms klubbene stille opp med samme glød og engasjementet som vi gjør rundt vår egen spillerrekruttering. Å arrangerer ulike typer turneringer e bl.a et viktig bidrag til denne type rekruttering.

Så e det viktig at Framtid i Nord stille opp og lager fine reportasjer fra disse møteplassene, noe dem har vaert flinke til gjennom mange år. Men overnevnte reportasje fra Teigen Cup 2024 mene vi både va skivebom og helt unødvendig.

Satt på spissen kan en slik reportasje vaere langt mer ødeleggans for rekrutteringa til dommerstanden enn at engasjerte trenere går litt over streken med å klage på noen dommeravgjørelsa i ei tett og prestisjefylt seniorturnering.

Til slutt vil vi ønske alle seniorlagan i Nord-Troms lykke tel med kommende serieåpning (som naerme sae) og ikke minst til alle dommeran som kjenne på kroppen at no starte alvoret snart. Det blir fint å møtes ute på kunstgresset igjen.

mobilitet og ferdsel. NTP må følge opp de vedtatte veistrekningene mellom Olderdalen-Langslett og Nordkjosbotn-Hatteng på E6.

Bygging av Østre Malangen korridoren og Ullsfjordforbindelsen har et potensiale til å kutte reisevei til og fra Tromsø med en time både nordover og sørover. Østre Malangen korridoren vil kutte reisetid mellom Midt-Troms/SørTroms og Tromsø med om lag time en. Det samme vil realisering av Ullsfjordforbindelsen mot nordfylket og Finnmark.

Statlig vegsatsing i Troms er nasjonsbygging. Det vil skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner, sikre omkjøringsmuligheter og gi Finland enklere tilgang til norske havner i nord.

I Hurdalsplattformen loves det at det skal “Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere etterslep på fylkesveg”. Med et av landets mest slitte fylkesvegnett er det avgjørende for Troms at regjeringen leverer på sin lovnad.

Det er billigere å vedlikeholde en bra vei enn å drive nød-reparasjoner og totalrenovering av dårlig. Derfor har Troms satset 2 milliarder til gjenoppbygging og totalrenovering av eget fylkesvegnett gjennom “fylkesvegløftet”. Men, for at Troms skal nå våre ambisjoner er det derfor avgjørende med drahjelp gjennom økonomiske muskler til å prioritere vedlikehold, utbedringer og oppgraderinger.

Jernbane til Troms har over 100 år med historikk, og er et samfunnsbyggende og miljøriktig tiltak for utvikling av landsdelen. Behovet for en stambane i nord har aktualisert seg ytterligere i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Realisering av jernbane i Troms er ikke i stedet for annen vei og havner, men i tillegg til–, og på lik linje med landet for øvrig. I Hurdalsplattformen har regjeringen befestet å “Gjennomføre en konseptvalgs utredning med mål om å realisere utbygging av NordNorge banen”, i forbindelse med neste rullering av Nasjonal Transportplan.

Viktigheten av å bygge god infrastruktur i Nord-Norges største by må forsikres og ivaretas fra statlig hold.

Som arktisk hovedstad, universitetsby og nav for forskning og utdanning i nord, i tillegg til å vaere vertskap for landsdelens eneste universitetssykehus, er styrking av Tromsø som transportknutepunkt viktig for realisering av regjeringens ambisjoner i nordområdepolitikken.

Det er store forventninger til at staten skal ivareta sine økonomiske forpliktelser og forsterke sitt bidrag byvekstavtalen i Tromsø. Første lekkasje for NTP Troms lover godt hvor det varsles ny flyplasstunnel og den tilhørende F2-lenken.

Som kystfylke er Troms utsatt for hardt vaer og klima. Hvert år opplever Troms-samfunn snøskred, utglidninger, jord- og steinras, samt flomperioder som rammer veinettet. Når slike hendelser inntreffer, er det viktig å vaere forberedt for å kunne handle på riktig måte og begrense skadene.

For å nå målene om effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem innen 2050 er ekstraordinaer satsing på skredsikring også på fylkesveg gjennom NTP en forutsetning.

Fiskerihavner er naeringskritisk infrastruktur i nord. Der det ikke er etablerte naturhavner er moloanlegg et dekningsvern mot vaer, strøm og vind. Det er et løpende behov for å rette opp storm- eller setningsskader på moloer, gjennomføre vedlikeholdsmudring både i innseiling og havneområde, og utbedre skader på inventar som faste og flytende kaier.

I Troms er det behov for store utbygginger og oppgraderinger i naeringsaktive fiskerihavner for å kunne betjene dagens og fremtidens fiskeflåte og på den måten bidra til å sikre tilgang på råstoff, sysselsetting og bosetting.

Regjeringa Støre har en historisk mulighet å vise nasjonsbygging i praksis gjennom et kraftfullt og strategisk samferdselsløft i Troms.

AV KRISTINA TORBERGSEN

Fylkesordfører i Troms

MARI MARTINSEN SILJEBRÅTEN

Hovedutvalgsleder for samferdsel i Troms