Sofia (22) valgte å bryte: – Det var ingen quick fix
Fire av åtte hunder fikk problemer underveis.
Etter å ha tilbakelagt 268 kilometer på hundesleden, valgte Sofia Berger (22) å bryte Finnmarksløpet, natt til mandag.
Nordreisakjøreren var da nesten halvveis i 600 kilometer-distansen.
– Løpet ble litt annerledes i år. Det var tungt å ta avgjørelsen, konkluderer hun mandag morgen.
Problemer med flere
Men ifølge henne var det også en rett avgjørelse.
For allerede på første etappe mot Kautokeino begynte sukkersnøen og melde seg, og det skal ha vaert mye groper i førstedelen av løypa. Hundene datt ofte gjennom snøen.
– Jeg tok seks timers hvile i Kauto, og de virket friske og fine ved start igjen. De hadde drukket og spist bra, så jeg ble litt overrasket over det neste som skjedde, sier hun.
For på 10-mils etappen mot Jergul kom det utfordrende føret tilbake, og den ene lederhunden begynte plutselig å halte kraftig, til tross for at spannet holdt rolig fart.
Kort tid etterpå fikk også hund nummer to og tre problemer.
– Da kjente jeg at jeg så mørkt på resten av løpet. Sist gang jeg deltok hadde jeg syv friske hunder helt til Karasjok, og en helt annen følelse. Inne på sjekkpunktet begynte dessuten en fjerde hund å pipe da jeg tok henne på håndleddet, den andre lederhunden min, forteller en preget Berger.
Med kun fire hunder igjen valgte 22-åringen likevel å ta den obligatoriske hvilen på seks timer i håp om at situasjonen skulle bli bedre.
Men etter å ha kledd på seg igjen kom skuffelsen.
– Ofte kan man massere håndleddsskader for å gjøre det bedre. Men nå var det rett og slett ingen quick fix. Det hele hadde blitt veldig risky, og den risken var jeg ikke villig til å ta, sier hun.
– Man blir aldri lei
Berger, som flyttet fra Svalbard til Nordreisa for å satse på hundekjøring, fullførte 600 kilometerløypa for første gang i 2022.
I fjor hadde hun ikke nok hunder for å stille på startstreken. Årets Finnmarksløp skulle bli hennes comeback.
– Jeg har stått på siden august, virkelig peiset på – og lagt mye penger, tid og energi inn i dette her. Derfor var det ekstra surt og tungt å måtte bryte. Men man kan ikke tvinge hundene til å fortsette når det er sånn her. Det er ikke noe artig, men det kommer alltids en ny sesong.
– Kommer du til å delta neste år også?
– Det må vi se på. I fjor tenkte jeg at jeg bare skulle kjøre småløp, men så kom august og jeg meldte meg på likevel. Man blir jo aldri lei av det her, og til neste år har vi fem nye unghunder vi skal trene opp, sier hun.
Nå venter Pasvik Trail i begynnelsen av april.
– Pappa skal kjøre det. Det er mer et koseløp på 250 kilometer. Så får vi se hva vi velger å gjøre framover. Livet går videre og man får nye sjanser, avslutter hun.
ISABELL HAUG isabell@framtidinord.no
458 52 191