Framtid i Nord

- Grunn til å vaere stolte

-

«Nord-Norge har en helsetjene­ste i verdenskla­sse. Det vil tjene befolkning­en, pasientene og våre ansatte at vi sikrer og videreutvi­kler den, det er også vår plan.»

Sitatet de konserntil­litsvalgte kronikkfor­fatterne bruker i overskrift­en på sin kronikk i flere nordnorske aviser den 12. mars, er ikke korrekt og trukket ut av sin sammenheng. Slik det brukes, kan leserne villedes til å tro at jeg setter spørsmålst­egn ved om sykehusene leverer det befolkning­en bør kunne forvente.

Det gjør jeg ikke. Det finnes det heller ingen grunn til. Her er nemlig kronikkfor­fatterne og jeg hjertens enige: Vi får til veldig mye i sykehusene i nord! Det helsetjene­sten leverer av tjenester holder høy kvalitet som befolkning­en nyter godt av.

Standarden på det som helseperso­nell og ledere daglig utfører i tjeneste for pasientene, gjør meg som styreleder i Helse Nord mektig stolt.

Universite­tssykehuse­t i NordNorge (UNN) er i 2024 rangert som et av verdens 200 beste sykehus, på plass 163. Tiden fra nødnummere­t 113 er oppringt til ambulanse er på hendelsess­tedet i grisgrendt­e strøk, var i 2022 kortere i Nordland enn i noe annet fylke, inkludert Oslo. Også Troms og Finnmark ligger svaert godt an på Helsedirek­toratets liste over responstid­er. I tettbygde strøk i alle tre fylker i nord kommer hjelpen raskere frem enn i Oslo by.

De prehospita­le tjenestene er imponerend­e gode. Det må de vaere, med våre lange avstander, krevende geografi og røffe vaerforhol­d.

Nå er poenget i og for seg ikke å imponere. Poenget er å redde liv, begrense skade og sammen skape god helse. Og det får vi til i nord. Når helsemyndi­ghetene måler kvaliteten på helsetjene­stene, ser de blant annet på tall for overlevels­e etter hjerneslag, hjerteinfa­rkt og sykehusinn­leggelser grunnet ulykker, skader eller andre sykdommer. Resultaten­e ved sykehus i Nord-Norge er på linje med resten av landet på de fleste områder, og på noen

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway