Gir to millioner til veiledere
Visste du at samiske kvinner og menn i større grad opplever psykiske plager? Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lanserte seks punkter for hvordan regjeringen vil styrke satsing på samisk folkehelse.
– Vi må erkjenne mangelen på kunnskap rundt det samiske og gjøre noe med det, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på en pressekonferanse på Sametinget i Karasjok mandag ettermiddag.
For aller første gang har regjeringen lagt fram ei stortingsmelding med samisk folkehelse som tema. Der løfter de fram folkehelseutfordringer blant den samiske befolkningen.
– Vi må vite mer om den samiske befolkningens helse i dag. Vi må vite mer om konsekvensene av fornorskningspolitikken, både historisk, men også hvilke konsekvenser det har for dagens barn og unge, sa Kjerkol.
Hun pekte også på konkrete funn blant den samiske befolkningen.
– Samiske kvinner og menn rapporterer om mer psykiske plager enn befolkningen ellers. Samer opplever også mer hets og diskriminering, sa Kjerkol på pressekonferansen.
Seks måter å løfte samiske folkehelse
Hun varslet at de nå tar grep.
– Det samiske perspektivet har ikke blitt løftet fram nok, og det prøver vi å gjøre noe med, sa Kjerkol.
Regjeringen peker på seks hovedpunkter som skal prioriteres:
Fremme gode levekår i den samiske befolkningen
Inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken Folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet
Fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø Styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen
Fremme samarbeid over
landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen
– Vi skal utforme tiltak som har størst effekt for dem som trenger det mest, samtidig som det skal ha betydning for flest mulig, sa Kjerkol.
– Samiske perspektiv skal løftes inn i den nasjonale folkehelsepolitikken. Det skal bidra til at vi reduserer sosiale forskjeller, slik at alle kan nå sitt fulle helsepotensial, sier Kjerkol.
Helseministeren trakk også fram Universitetet i Tromsøs
forskningsprosjekt SAMINOR, som blant annet ser på hvordan fornorskningen har gitt utslag på den samiske befolkningens helse, og fortalte at regjeringen nå vurderer ulike måter for å styrke forskning på samisk helse.
Økonomiske forskjeller
Helseministeren og regjeringens ambisjoner får ros fra den tromsøbosatte sametingsråden Runar Myrnes Balto (NSR).
– Vi har etterlyst at det trengs ei melding om folkehelse og vi er glade for at den jobben har blitt gjort. Det er en gjort en grundig jobb med grunnlaget. Det pekes blant annet på at det er flere samer enn ikke-samer som sier de har økonomiske vansker. Det er et av funnene som krever oppfølging, sier Balto til iTromsø.
Han har merket seg at stortingsmeldingen ikke nevner veldig mange konkrete tiltak.
– Ting som koster penger må vedtas i statsbudsjettet, så vi er veldig spent på hvordan det vil se ut, sier Balto.
I fjor var det krasj
Sametinget har vaert med å gi innspill til stortingsmeldingen. I fjor krasjet forhandlingene da Sametingspolitikerne var i konsultasjoner med regjeringen om en ny opplaeringslov. Denne runden har dialogen mellom Sametinget og regje
ringen gått mye smidigere.
– Jeg føler vi har hatt en god dialog. Det viser at regjeringen kanskje har laert. Når det kommer til stortingsmeldingen, lover de at folkehelse fremover alltid skal ha et samisk perspektiv og at nasjonale utvalg skal ha samiske representanter. Det er noe nytt. Det samiske perspektivet har vaert glemt når det kommer til folkehelse. Denne nye meldingen bør vaere et godt utgangspunkt for at det samiske perspektivet blir ivaretatt fremover, sier Balto.